IS-krigere bør ikke få familiegjenforening

Norske barn av IS-krigere må hentes hjem, men deres utenlandske foreldre bør ikke få komme etter.

HENTES UT: Regjeringen jobber med å få norske barn ut av Al Hol-leiren i Syria, der disse kvinnene og barna oppholder seg. Maya Alleruzzo / TT NYHETSBYRÅN

Regjeringen blir stadig tydeligere på at norske barn av IS-krigere bør hentes hjem. Det er betryggende. Barna er uskyldige ofre for foreldrenes valg.

Å samarbeide med de øvrige nordiske landene for å hente barna hjem er en fornuftig linje. Det er enkelt å kreve at barna skal hentes hjem, men de praktiske hindrene er reelle. For eksempel er det nødvendig å avklare barnas identitet, for å forsikre seg om at barna man henter hjem faktisk er norske.

Er den politiske viljen til stede, bør det la seg gjøre å få barna ut av de uverdige forholdene de nå lever under.

Barnets rett til å bli gjenforent med foreldrene står svært sterk i lovverket. I alle utlendingssaker skal – heldigvis – barnets beste være et grunnleggende hensyn. Også i paragrafen som åpner for å nekte utlendinger opphold i Norge av hensyn til nasjonale interesser, er hensynet til barns beste presisert.

Les også

Erna Solberg: IS-mødrene må bli igjen i Syria

Det er like fullt mulig å se for seg tilfeller der det er riktig å nekte familiegjenforening, og det må lovverket ta godt nok høyde for.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) varslet tirsdag at regjeringen gjennomgår regelverket for familiegjenforening. Bakgrunnen er at de vil hindre at utenlandske IS-krigere får komme til Norge fordi barna deres er her.

Problemstillingen gjelder ytterst få, men det er rett av regjeringen å gå gjennom regelverket. IS-krigere bør ikke få familiegjenforening til Norge.

Les også

Debatt: Bring IS-barna hjem!

Slik regelverket er i dag, er det teoretisk mulig at en utenlandsk forelder med bakgrunn som IS-kriger kan få innvilget familiegjenforening med sitt barn i Norge. Å «bare» ha vært medlem av organisasjonen er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å nektes opphold, slik loven tolkes i dag.

Hvis en person som søker om opphold i Norge kan utgjøre en trussel, kan Justisdepartementet nekte oppholdstillatelse. Derfor er det trolig liten risiko for at utenlandske IS-krigere får familiegjenforening i Norge.

Men det kan være riktig at regjeringen nå justerer regelverket, eller presiserer tolkningen av det, for å sikre at farlige personer ikke får slå seg ned i Norge.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».