Ren personsjikane skal være straffbar

To dommer fra Høyesterett vil forhåpentlig gjøre samfunnsdebatten mindre grisete.

Publisert Publisert

NOK HAT OG HETS: Facebook-grupper er ikke frirom for hat og hets. Også disse er å anse som del av det offentlige rom. Foto: Dado Ruvic / Scanpix

  1. Leserne mener

Ytringsfriheten gir ikke blankofullmakt til å kalle andre mennesker for «kakerlakk», «rotter» eller verre ting. Det slår to dommer fra Høyesterett fast.

Dermed har landets øverst domstol streket opp en viktig grense for hvilke ytringer i offentligheten som bikker over i det straffbare, også på sosiale medier.

Dommene bør blant annet virke disiplinerende på debatter om innvandring, integrering og religion, som ofte er skjemmet av rasisme og fremmedhat.

Les også

Grensene for hatefulle ytringer på Facebook prøves for første gang i Høyesterett

De prinsipielt viktige avgjørelsene gjelder to saker som har fått mye offentlig omtale.

I 2017 kom en kvinne i Bergen med sterke utfall mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Innlegget inneholdt nedsettende kommentarer om Alis hudfarge, blant annet.

Samme år kom en mann fra Telemark med like hatefulle beskrivelser av norske muslimer i Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst».

Begge ble dømt i lagmannsretten, og sakene ble senere anket til Høyesterett.

De dømte mente ytringene var politiske utsagn, og derfor var beskyttet av ytringsfriheten, som er nedfelt i Norges grunnlov.

I dommene slår Høyesterett fast at det er grunnleggende forskjell på generell kritikk av religion og politikk, og hets rettet mot enkeltpersoner eller grupper. Det går klart frem i straffelovens paragraf 185.

Dessuten er ikke lukkede Facebook-grupper frirom for hat og hets. Også disse er å anse som del av det offentlige rom.

Det skal fremdeles være vide grenser for religionskritikk og meningsytring i politisk debatt her i landet. Her er både samfunnet og domstolene ganske liberale.

Men det er ingenting som tilsier at grov, rasistisk sjikane rettet mot enkeltpersoner eller grupper kan kategoriseres som legitim kritikk, som fortjener beskyttelse av den generelle ytringsfriheten.

Les også

Muslimsk leder: Det bør ikke være lov å brenne hellige bøker

Tvert imot sier dommen mot bergenskvinnen at hets og hatefulle ytringer ofte er så ubehagelige at de får ofrene for slike uttalelser til å bedrive selvsensur.

Hetsen kan altså innskrenke ytringsfriheten for dem som blir rammet. Det er dette som kalles «nedkjølingseffekten».

Det er oppløftende at landets øverste domstol viser omsorg for ytringsrommet. Ingen skal føle seg truet til taushet.

På sikt må det være lov å håpe på et litt sunnere debattklima, uten rasistisk hets og nedsettende beskrivelser av mennesker med annerledes tro, hudfarge og opphav.

Ytringsfriheten står fremdeles sterkt i Norge.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».