Et nødvendig eksperiment

LEDER: Det er på høy tid at Nygårdsparken stenges. Men kampen mot Bergens rusproblemer er langt fra over.

Publisert Publisert

Jeg har gått der oppe siden 1994. Det blir tyve år, det. For meg er det et sted å møte folk og slappe av. Samtidig som det selvsagt er der vi handler det vi trenger.»

Med disse fire setningene ble fenomenet Nygårdsparken enkelt oppsummert av 45 år gamle Roger Eide Lauritsen i lørdagens BTmagasin. I flere tiår har parken vært stedet for å la den mislykkede ruspolitikken få utfolde seg, et samlested for byens pariakaste, og et fristed for åpenlys kriminell virksomhet.

I dag stenges Nygårdsparken «for oppussing». Mer enn å være et tiltak for å forbedre byens grønne lunger, er det et sosialpolitisk eksperiment. Når den så skal åpnes igjen, skal det aldri mer tillates kjøp og salg av narkotika.

Tiltaket er ambisiøst, og etter-lengtet.

Dagens stenging kan ikke kun være et politisk tiltak for å vise handlekraft. Da er det dømt til å mislykkes, for parken er, og har alltid vært, mer enn et symbol.

Som amfetaminavhengige Lauritsen sa videre i magasinet: «Samholdet vi har der oppe er sterkt, men hvis vi alle blir spredt utover byen vet jeg ikke hva som kommer til å skje.» Han er ikke den eneste som lurer. Byens politikere opererer ut fra en høyst usikker tese om at denne gangen vil konsekvensene være annerledes enn ved tidligere forsøk på å sprenge miljøet.

Årsaken til den tverrpolitiske, men forsiktige, optimismen i bystyret er de nyåpnede mottaks— og oppfølgings-sentrene (MO-sentre), der rus- avhengige får et variert tilbud fra kommunen. I dag vil forhåpentlig brukerne som vanligvis tilbringer dagene i parken gå ned til Nygård bybanestopp, kjøpe seg et Skyss-kort og ta banen til Wergeland for å oppsøke hjelp.

Mange forlot Høyden for lenge siden uten å se seg tilbake, etter at miljøet ble tøffere med flere utenlandske selgere og hyppige politiaksjoner. En større spredning av miljøet bør ikke føre til klappjakt mot rusavhengige, men samtidig må politiet forberede seg på å slå ned på åpenlyst salg og kjøp i sentrumsområder.

Byrådet har tatt flere gode grep de siste årene. Boligkøene har gått ned, og tjenestetilbudet er bygget opp.

Men så langt er gjerdene rundt parken den modigste handlingen, og fremover trengs det langt dristigere grep. Helseminister Bent Høie (H) har vært oppsiktsvekkende stille mens lokalpolitikerne har handlet. Hans fravær, og avvisningen av Helse Bergens ønske om prøveprosjekt med heroinassistert behandling, kan tyde på en manglende forståelse for ut-fordringene denne byen står overfor.

Da lover det godt at den nye sosialbyråden, Eiler Macody Lund (Frp), i lørdagens BT stiller seg positiv til sprøyterom. Nå kan politikerne snakke mindre om parken, og starte diskusjonen om nye tiltak for byens rus avhengige.

Når smijernsportene låses i dag, lukkes ikke boken om Bergens rushistorie. Et kapittel er ferdig, og et nytt begynner. Ingen vet hva som venter, men det er ingenting annet å gjøre enn håpe at det skal bli bedre.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».