Kommunefloppen

Regjeringen har sviktet når kommunene ikke ser hva de har å tjene på å bli større.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

LANG VEI: Kommunalminister Jan Tore Sanners prestisjereform er ikke i rute. Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene blir lagt frem før jul, og det er ikke et øyeblikk for tidlig.

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

**Kommunereformen** henger i en tynn tråd. Ønsket om å slå seg sammen er en sjelden fugl i den norske kommunefloraen. Reformen vil sannsynligvis mislykkes om ikke regjeringen tar i bruk mer av både pisk og gulrot, og det raskt.

Klassekampens gjennomgang viser at antall kommuner for øyeblikket ligger an til å reduseres fra 428 til 421 kommuner. Flere vil komme etter, men reformen ser ut til bli langt mindre omfattende enn regjeringen la opp til for to år siden.

Helge André Njåstad (Frp), leder i kommunalkomiteen, overdriver ikke når han sier til BT at luften har gått ut av ballongen i det siste. Men luften begynte å sive ut allerede i sommer, da statsminister Erna Solberg uttalte til Aftenposten at antall kommuner burde bli færre enn 400. Selv de mest surmagede kritikerne av reformen trodde regjeringen ville få til mer.

  • Les også: Klarer ikke å ta unna alle flyktningene som ventes
    Siden da har antallet asylsøkere til Norge økt kraftig. Kommunene har fått en voldsom utfordring i fanget, både med opprettelsen av mottak og bosetting av flyktninger noe lenger frem i tid. Den såkalte «nabopraten» om kommunesammenslåing oppleves ikke lenger som en presserende oppgave.

For å hindre en fiasko, begynner regjeringen nå å ta frem sterkere virkemidler: Basistillegget til kommunene blir foreslått fjernet. Det skal ikke lenger gi belønning å være liten i seg selv, og det er på tide.

Fortsatt mangler kommuner vesentlig informasjon for å ta en beslutning om sammenslåing.

Regjeringen bør være ærlig på at det for en del kommuner for øyeblikket ikke er så lett å se fordelen ved å slå seg sammen med naboen. Særlig gjelder det kommuner som vil forbli små selv om de slår seg sammen med den like store naboen.

Noe har gått galt i reformen når ordførere som i prinsippet er tilhenger av den ikke klarer å se hva deres egen kommune har å tjene på en sammenslåing. Atle Kvåle (Ap) i Fusa er en av dem: «Kva er fordelen? Hovedpoenget, slik eg ser det, må jo vera at tenestetilbodet vert betre enn det er i dag,» uttalte han til Os og Fusaposten.

Forslaget om nytt inntektssystem blir lagt frem før jul, og det er ikke et øyeblikk for tidlig. Kommunene må melde inn innen 1. juli hvem de vil slå seg sammen med. Det fremtidige inntektssystemet er så avgjørende for kommunenes valg, at det er forståelig om de fleste nå venter og ser hva som kommer. Fortsatt mangler kommuner vesentlig informasjon for å ta en beslutning om sammenslåing.

For å få noe ut av reformen før det er for sent, bør regjeringen i større grad rette kreftene mot kommunene rundt bysentre. Der bør det være lettere å overbevise om at byplanlegging, kollektivtransport og samferdsel kan forbedres i en større kommune.

Kommunereformen trengs, og det haster for regjeringen å få den på rett spor.

Publisert
BT anbefaler

Her kjører den nye treneren inn på Stadion

Kåre Ingebrigtsens første finte? Å fly via Oslo i stedet for å gå på det samtidige direkteflyet til Bergen.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Slik var det i Bergen med tidleg skjenke­stopp: – Oppsikts­vekkande

  2. Politiet har rykka ut til fleire heimefestar: – Det renn inn

  3. Derfor valgte Brann Inge­brigtsen foran Knutsen

  4. Jente (3) døde etter å ha falt i sjøen

  5. Brann-profiler om ansettelsen av Ingebrigtsen: – Fantastisk

  6. Fadderveka på BI avlyser alle utelivs­arrangement

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».