KrF vedtok på landsmøtet i helgen at partiet vil trekke kullinvesteringene i Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet som det heter på folkemunne.

Partiet vil også at Oljefondet skal trekke investeringene i olje og gass som er særlig forurensende eller miljørisikabel i henhold til det nye klimaskadekriteriet.

KrF føyer seg dermed fint etter den politiske vinden. Miljøpartiet De Grønne, som også hadde landsmøte denne helgen, har lenge ønsket et grønnere oljefond. Venstre og Arbeiderpartiet vil at fondet skal trekke seg ut av kullselskaper. Hvis partiene blir enige om et forslag, vil det ha flertall på Stortinget.

Det er ingen tvil om at kull er en klimaversting. Oljefondet er et av verdens største fond og verdens åttende største investor i kull. Dermed fungerer det som en bjellesau for andre investorer. Hvis fondet trekker seg fra kullinvesteringer, vil det bli lagt merke til internasjonalt. Det vil antagelig gjøre investeringer i kull noe mindre lønnsomme for andre, og en litt mindre attraktiv industri. Det er i hvert fall teorien.

For klimaet er dette bra, men det er flere problematiske sider ved at Stortinget skal instruere regjeringen om Oljefondets investeringer. Politisering av fondet er en av dem. Stortinget skal ikke opptre som aksjemegler.

Man kan innvende at fondet allerede har etiske retningslinjer, og derfor vil ikke enda et moralsk hensyn utgjøre noen forskjell. Men enhver ytterligere politisering vil skyve fondet vekk fra hovedmålet: størst mulig avkastning for fremtidige pensjoner.

Det ligger et spesielt paradoks at Norge, som har lagt seg opp en gigantisk formue på utvinning av olje, skal trekke sparepengene sine ut av fossile brennstoff.

Staten er hovedeier i Statoil, som i tillegg til oljeutvinningen i Nordsjøen, driver med spesielt miljøfiendtlig utvinning av tjæresand i Canada. I tillegg utvinner statseide Store Norske kull på Svalbard.

Norsk klimapolitikk har alltid basert seg på tiltak i utland, som å beskytte regnskog og internasjonal handel med klimakvoter. Kutt i Oljefondets kullinvesteringer vil være nok et eksempel på norsk dobbeltmoral. Fondet blir redskap for en politikk vi ikke er villig til selv å ta konsekvensene av.

I stedet overfører vi gjerne kostnadene ved klimatiltak til andre. For kullproduserende land vil det ikke være uten økonomiske konsekvenser om Oljefondet bidrar til at produksjonen blir mindre lønnsom.

Om Stortinget vedtar at Oljefondet skal trekke kullinvesteringer, vil det være et sterkt signal om at vi også må vurdere å stoppe kullproduksjonen på Svalbard. Det vil også være et signal til Statoil om at utvinning av tjæresand ikke er moralsk akseptabelt. Norge må også la være å åpne for oljeutvinning i nye områder, som Lofoten og Vesterålen.

Norge kan ikke bruke Oljefondet som unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige klimatiltak hjemme.