Vanskelig vann

Helgens ekstremvær er bare begynnelsen. Kommunene må gardere seg mot klimaendringene.

  • Bergens Tidende
    Bergens Tidende
FLOM I FLÅM: Forrige høst førte ekstremvær til store skader over hele Vestlandet. Kommunene må forberede seg på å håndtere enda større nedbørsmengder.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Vestlandet vil bli våtere. Ekstremværet «Synne» skylte denne helgen over Sør-Norge, og de enorme nedbørsmengdene førte til store materielle skade.

Norske kommuner må forberede seg på mer.

Selv om den globale oppvarmingen begrenses til to grader, vil Vestlandet rammes hardt av klimaendringene. Havnivået vil stige. Ekstremvær vil skje hyppigere. Isbreer vil fortsette å smelte.

Når vannet flommer over, gir det store kostnader. Bygninger og infrastruktur skades, veier stenges, vannet kan forurenses, og naturmangfoldet rammes. I verste fall gir det tap av menneskeliv. Det viktigste kommunene kan gjøre for å forberede seg på klimaendringene, er å sørge for at vannet renner bort.

Etter hvert som alvoret i klimaendringene har sunket inn, har klimatilpasning fått større oppmerksomhet. Nå er det en viktig del av de pågående forhandlingene i Paris. En norsk offentlig utredning (NOU) om klimatilpasning kom i 2010, og planarbeidet i kommunene tar stadig mer hensyn til konsekvensene av klimaendringene.

Forrige uke kom NOU-en «Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs». Utvalget peker på flere utfordringer med håndtering av nedbør og smeltevann.

Les også:

Les også

Mye regn, men ingen skader fra «Synne»

Les også:

Les også

Bare én sak bekymrer oss mer enn dette

Et av de overordnede problemene er uklar ansvarsdeling. Håndtering av vann og avløp er kommunenes ansvar, men på statlig hold er oppgavene fordelt på flere ulike departementer. Justis— og beredskapsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet, klima- og miljødepartementet og kommunaldepartementet må alle gjøre sin del av arbeidet for å forberede kommunene på å håndtere økte vannmengder.

Utvalget savner en klarere juridisk definisjon av overvann. Samtidig peker de på regelverket er fordelt utover en rekke lover og forskrifter.

Faren for flom må få konsekvenser for byplanleggingen. Kommunene må si nei til nye bygninger på steder som er særlig utsatt for ras eller oversvømmelse. Det krever ikke bare standhaftige politikere, men også kunnskap i fagetatene.

Også planlegging av vei og bane må ta hensyn til klimaendringene. Når vannet ikke får plass i avløpene, trekker det ofte mot veiene. Samtidig gir nedbør økt rasfare

Ofte er det tilstrekkelig med enkle grep. Når Bybanen skal legges langs Bryggen, tas det hensyn til faren for springflo ved at traseen heves omtrent 20 centimeter.

Les også:

Les også

Slik ser det ut i dag. I morgen blir floen 20 cm høyere.

Større vannmengder gir også muligheter. For å gi vannet steder å renne, bør lukkede bekker og elver åpnes, og nye etableres. Vannspeil og kanaler kan være positive innslag i bybildet, samtidig som det kan hindre oversvømmelser.

Regnet kan ikke stanses, men skadene kan begrenses.

Utfordringene fra nedbør, issmelting og havnivåstigning må først og fremst løses lokalt. Men staten må bidra med penger, kunnskap og samarbeid. Regjeringen må følge opp utredningen og klargjøre ansvarsfordelingen, regelverket og hva som må gjøres fremover.

Fremtidens nedbør krever mer enn støvler og sydvester.

Publisert
BT anbefaler

– Bergen er superkult. Vi er spente på mottakelsen.

Onsdag lanseres Uber i Bergen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Synne (32) omkom i ulykke: – Hennes kollegaer og Bergen fengsel er preget

  2. De har hatt en elendig sommer: – Verre enn i pandemien

  3. – Ikke still disse spørsmålene til barnet ditt

  4. Dalseidtunnelen stengt på nytt

  5. Alenefar siktet for grov mishandling av gutt (7)

  6. – Kødder du, eller? Er det et tullespørsmål? Bergensk, så klart.