Forbi hijaben

Forbud mot hijab er feil virkemiddel. Heldigvis nærmer det seg en politisk konsensus om det.

Publisert Publisert

PANIKK: Debatten om hijab minner innimellom om en slags moralsk panikk, mener BT. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

Da Tankesmien Agenda la frem ti forslag til en ny integreringspolitikk denne uken, var det nok en gang hijaben som fikk mest oppmerksomhet.

Utvalget, bestående av sentrale politikere fra SV, Arbeiderpartiet, Sp, Venstre og KrF, slår fast at hijab er uønsket på barnetrinnet. De ønsker seg nasjonale føringer for hvordan skolene kan jobbe mot barnehijab.

Forslaget er lite kontroversielt. Klarere retningslinjer kan være til hjelp for rektorer som ser at bruken av hijab brer om seg, og kan gi dem noe å lene seg på når de ønsker å ta problemet opp med foreldrene.

Hijab fungerer som et middel for kontroll av unge jenter. Selv om mange muslimske jenter velger å bære plagget av egen fri vilje, er det ingen tvil om at mange tvinges til å ha den på. Det finnes også skoler der det sosiale presset for å gå med hijab er et problem.

Selv om hijab både er et kvinneundertrykkende og seksualiserende plagg, løser det få problemer å fjerne den fra norske skolegårder. Foreldre kan utmerket drive ekstrem sosial kontroll selv om døtrene ikke bærer hijab.

  • **Les også: "
Les også

Muslimer trenger vestlig påvirkning

"**

Når hodeplagget får så stor oppmerksomhet, er det derfor en fare for at de øvrige begrensningene i jenters frihet kommer i skyggen.

Debatten om hijab minner innimellom om en slags moralsk panikk. Norske religiøse miljøer, som for eksempel Smiths venner, har tidligere hatt strenge forventninger til hvordan kvinner skal kle seg, uten at det har utløst krav om forbud.

Den fysiske begrensningen ved å bære hijab tilsvarer omtrent den samme som å gå med lue. Plagget er heller ikke til skade for andre. Høyre sa et ettertrykkelig nei til hijabforbud på sitt landsmøte i vår. Med forslagene fra Agenda, det ser nå ut til å nærme seg en politisk konsensus om at kvinners frihet best kan sikres med andre virkemidler. Det er betryggende.

Frode Bjerkestrand:

Les også

Noen av de beste argumentene for bedre integreringspolitikk finnes i Bergen.

Med økt innvandring, må mange lærere og rektorer som tidligere har hatt begrenset erfaring med minoritetselever forholde seg til helt nye problemstillinger. For at hver lille kommune skal slippe å finne opp kruttet på nytt, er det fornuftig at myndighetene hjelper til å sprer kunnskap og gode erfaringer.

Å strømlinjeforme hvordan konflikter håndteres må ikke være noe mål. Nasjonale retningslinjer må være forslag til løsninger, som kan gi skoleledere rundt om i landet trygghet til å gå inn i ukjent terreng.

Skolen er, som Agendas utvalg også trekker frem, uvurderlig i arbeidet for en bedre integrering. Den må ikke bli en arena for politiske kamper. Det gagner ikke nødvendigvis barna man ønsker å hjelpe.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».