Fleksible fridager til folket

Flere av de religiøse helligdagene bør omgjøres til variable feriedager.

INNEKLEMT FRITID: Statskirken er død, men de bevegelige helligdagene kan leve videre, i en annen form, mener BT. Foto: Frank May / picture alliance

Publisert:

Fra 1. januar 2017 skilte staten og Den norske kirke formelt lag. Det var en historisk milepæl, som også bør gjenspeile seg i kalenderen over årets arbeidsdager.

Fridager som Andre påskedag, Kristi himmelfartsdag og Andre pinsedag er anakronismer, etterlevninger fra en tid da statskirken var offisiell religion for Norge.

Staten bør ikke lenger kunne pålegge folk å ta fri på disse særnorske, bevegelige helligdagene. Norge er et flerkulturelt og multireligiøst samfunn nå.

Arbeidstakerne kunne benytte fridagene som de selv vil, gjerne i forbindelse med sine egne religiøse høytider eller ved andre viktige anledninger, slik Unge Venstre tidligere har foreslått.

Les også

KUNSTEN Å UTNYTTE MAI: – Jeg tror jeg kommer til å be om fri 11. og 18. mai.

Begrepet «inneklemt dag» er uttrykk for en bestemt, norsk vane. Det beskriver arbeidsdager som på kalenderen havner mellom bevegelige helligdager og helgen.

Erfaringen viser at nordmenn er svært offensive i uttaket av slike inneklemte dager, slik at de kan ta seg en «oval helg», som det også heter.

Disse dagene kan skape problemer for arbeidsgivere og skoler. En undersøkelse fra 2010 viser at hele 49 prosent av nordmenn tok seg fri den inneklemte dagen etter Kristi himmelfartsdag.

Ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen kunne dette gi samfunnet et produksjonstap på fem milliarder kroner.

Mot dette må man veie verdien av økt livskvalitet som ligger i det å tilbringe mer tid med familie og venner.

Les også

VÅREN FORAN KAMERA: BT rapporterte direkte fra finværet.

Ferieloven slår fast at arbeidsgiver har styringsrett, og at ansatte ikke enkelt kan kreve å få fri på «inneklemte dager».

Norske arbeidsgivere er likevel kjent for å være liberale med å gi sine ansatte langhelg, hvis de bruker av sin egen avspaserings- eller feriekvote. Ikke minst fordi skolene også ser sitt snitt til å gi elevene fri på disse dagene.

Siden få ser ut til å tillegge de bevegelige helligdagene særlig religiøs verdi lenger, er det desto ryddigere å omgjøre disse dagene til variable feriedager, som arbeidstakere selv kan disponere, etter avtale med arbeidsgiver.

Det er en myte at Norge har eksepsjonelt mange fridager. Både Storbritannia, Frankrike og Finland har flere betalte feriedager enn Norge.

Derfor er det forståelig at arbeidstakerne vil kjempe for alle fridager som finnes. Men her kan det prinsipielle argumentet kombineres med en pragmatisk løsning.

Statskirken er død, men de bevegelige fridagene kan leve videre, i en annen form.