En halvveis arbeidslinje

Finansminister Siv Jensen ber innvandrerkvinner komme seg ut i jobb, men gir dem kontantstøtte for å bli hjemme. Det henger ikke på greip.

MULIGHETER FOR ALLE: Finansminister Siv Jensen la fredag frem stortingsmeldingen om ulikhet, etter at Stortinget i 2017 ba regjeringen legge frem en melding om «den økende ulikheten i makt og rikdom i Norge». Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Regjeringens stortingsmelding om ulikhet ble presentert på fredag. Den slår fast at ulikhetene i Norge er relativt små, men at det trengs tiltak for å få flere i arbeid.

Ifølge Gini-koeffisienten, som brukes til å måle ulikhet i inntekt og formue i et land, var forskjellene lavere i 2017 enn i 2000. Også når en måler gjennomsnittsinntekten i de fattigste og de rikeste husholdningene, er ikke utviklingen urovekkende.

Sammenliknet med andre europeiske land, er ulikhetene små i Norge. Regjeringen bør likevel ta på noe større alvor faren som ligger i at de rikeste seiler ifra.

Regjeringens fokus på barnefattigdom er fornuftig. Det er langt mer problematisk at det fins fattige barn i Norge, og at fattigdommen går i arv, enn at noen få rike drar fra.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved noen av tiltakene regjeringen foreslår. Regjeringen ser for eksempel på gratis kjernetid i barnehage for lavtlønte som et treffsikkert tiltak. Arbeiderpartiet kritiserer forslaget for å være en fattigdomsfelle.

Begge har rett, og det illustrerer en utfordring med flere av tiltakene som kan bedre familienes situasjon på kort sikt.

Når tiltaket faller bort med en gang familien tjener litt mer, kan det gjøre terskelen for å gå inn i arbeidslivet høyere. Da er familiene like langt.

Å få flere i arbeid er den viktigste faktoren for å hindre barnefattigdom. Regjeringens satsing på utdanning og ulike tiltak for å få øke yrkesdeltakelsen er på rett spor.

Samtidig insisterer regjeringen på å beholde kontantstøtten, som betyr at staten betaler foreldre for å være hjemmeværende. Derfor blir finansminister Siv Jensens (Frp) oppfordring til innvandrerkvinner hul: «Jeg vil si til dem: Dere må ikke være hjemme med barna deres,» uttalte hun til VG.

Jensen slår også fast at innvandring er den største kilden til ulikhet. Det stemmer ikke. Innvandring gjør ikke folk fattigere.

Menneskene som kommer til Norge og inn i ulikhetsstatistikken får det ikke verre. Det blir derfor feil å portrettere en flyktning fra Syria som et offer for sosiale forskjeller i Norge.

Det Jensen har rett i, er at innvandring gjør ulikhetene større i Norge. Den store asylinnvandringen i 2015 økte forskjellene.

Sosial ulikhet bør ikke brukes som et argument for å kutte asylinnvandringen. Norge kan ikke slutte å ta imot krigsflyktninger fordi det ødelegger statistikken vår.