Bibliotek, ikke bokhylle

Skolebyråden må gjøre mer for å styrke skolebibliotekene.

Publisert: Publisert:

ET GODE: På sitt beste er skolebiblioteket et middel for å motvirke sosiale forskjeller. Bård Bøe

Kun 18 av 66 skoler i Bergen har skolebibliotekar. Når skolens budsjett er trangt og oppgavene mange, kan en bibliotekar fort bli nedprioritert. Det er lovpålagt for skoler å ha tilgang til skolebibliotek, men for øvrig er kravene vage. Dermed er det for tilfeldig hva slags tilbud elevene får.

I høst var det mulig å søke om statlige midler til skolebibliotekarer. Bergen kommune søkte ikke. Trondheim fikk 2,1 millioner kroner, som skal gå til å bemanne skolebibliotekene.

Hvis alt var på stell i byens skolebiblioteker, kunne det vært mulig å forstå. Skolebyråd Roger Valhammer (Ap) har uttalt til Bergens Tidende at hans inntrykk er at skolebibliotekene fungerer godt. Det kan godt tenkes at det er det overordnede bildet.

Men ved flere skoler i Bergen er ikke biblioteket i nærheten av å være skikkelig bemannet.

De som sitter med ansvar for biblioteket, det være seg en lærer eller en bibliotekar, har ofte ikke tid nok til å jobbe utadrettet mot elevene. Da blir skolebiblioteket en bokhylle, ikke et bibliotek som hjelper barna med å finne leselysten.

Bergen kommunes eget pilotprosjekt, der nasjonale lånekort kan brukes på skolene, er lovende. Med mer samarbeid mellom skolene og de offentlige bibliotekene kan man utnytte både ressurser og kompetanse bedre. Men dette er likevel noe ganske annet enn faktisk å ha en ansatt bibliotekar på skolen, og må heller ses på som et supplement.

På sitt beste er skolebiblioteket et middel for å motvirke sosiale forskjeller. Det er ulikt hvor aktive foreldre er med å tilby barn bøker å lese, og hvor mye de generelt klarer å gi støtte i skolearbeid.

En bibliotekar som faktisk har tid til å gjøre jobben, kan være uvurderlig for alle elever, men særlig dem som får mindre støtte hjemmefra.

Det er riktig at skolene kan og bør finne ut hvordan bibliotekene best organiseres. Skolene er såpass ulike, blant annet i størrelse, at det er fornuftig å overlate til hver enkelt å finne de rette løsningene.

Men politikerne må forsikre seg om at elevene får et godt nok tilbud overalt, og gripe mulighetene som finnes til å styrke bemanningen i skolenes biblioteker.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».