Urimelige slurvegebyrer

Det bør ikke være altfor lønnsomt å drive pengeinnkreving.

INKASSO: Gebyrpolitikken kan ikke legge til rette for en slags fattigdomsskatt og la inkassoselskapene tjene seg rike på bekostning av samfunnets svakeste, skriver BT på lederplass. Foto: PAAL AUDESTAD, Aftenposten

Publisert:

Norge har den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, ifølge jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo. Han mener skyhøye satser har gjort det altfor lønnsomt å drive pengeinnkreving her til lands.

Professoren har rett i at staten ikke skal stille seg bak inndrivingen av ethvert krav. At inkassobyråene har så sterk økonomisk interesse i å drive aggressiv forfølging av småbeløp, er en systemfeil som må korrigeres.

Les også

– Draumen er å verta gjeldfri

Bransjeforeningen Virke Inkasso vil ikke kommentere lønnsomheten overfor NRK, men understreker at bransjen er gjennomregulert og forholder seg til norske lover og regler.

Regelverket er imidlertid en vesentlig del av problemet.

I Norge gjelder prinsippet om at den som skylder penger skal dekke alle kostnader. Det er ikke nødvendigvis den mest hensiktsmessige modellen.

Dagens lovverk åpner for at regninger under 2500 kroner kan påføres et såkalt tungt inkassosalær på 875 kroner. Hvis det blir sendt utleggskrav til namsmannen, tjener inkassobyrået i tillegg over 1400 kroner, ifølge NRK.

Det er en urimelig høy pris å betale for slurv og forglemmelser, særlig når tilsvarende salær i Sverige er 180 kroner. Der baserer systemet seg på kostnadsdeling, slik at begge parter betaler omtrent like mye. Det fremstår som en rimeligere modell.

Inkassoregelverket må balansere hensynet til effektiv pengeinnkreving, og hensynet til den som skylder penger.

Det er nødvendig med et system som fremmer betaling, men gebyrene må ikke stå i urimelig forhold til det opprinnelige kravet. Folk må ta ansvar for eget forbruk, men det skal heller ikke være risikofritt å pushe kreditt. Kreditorsiden må også ansvarliggjøres.

Det er en forskjell på folk som ikke vil gjøre opp for seg, og de som faktisk ikke er i stand til det. For de som strever med økonomien, vil voldsomme inkassogebyrer virke mer ødeleggende enn motiverende. Gebyrpolitikken kan ikke legge til rette for en slags fattigdomsskatt og la inkassoselskapene tjene seg rike på bekostning av samfunnets svakeste.

Inkassoloven ble vedtatt for over 30 år siden, og mye har skjedd med både norsk økonomi og inkassovirksomhet siden dengang. Loven er åpenbart moden for revisjon.

Tidligere i høst satte Justis- og beredskapsdepartementet ned en arbeidsgruppe som skal se på reglene knyttet til inkassovirksomhet. Det er helt nødvendig. Et rimelig forhold mellom gebyrer og lønnsomhet må bli en viktig del av denne gjennomgangen.

Les også

Politiet bekymret over at folk ikke betaler regningene sine

Les også

Misfornøyd? Klag!

Les også

900 kroner ble til 10.000