Finansminister Siv Jensen (Frp) setter stempelet «et nøytralt statsbudsjett» på forslaget for nasjonens regnskap for neste år.

Begrepet «nøytralt» er ikke helt dekkende.

At finansministeren tøyer bruken av oljefond-penger til 2,9 prosent, er i meste laget, og betyr at regjeringen utsetter de tøffeste kuttene til senere. Erna Solberg (H) har i fireårsperioden brukt for mye penger på å holde regjeringsplattformen flytende.

Mange hadde ventet tøffere innstramminger. Viktigst er likevel signalet om at jobbskaping og sysselsetting skal prioriteres. Skal velferdsstaten holde fornuftig standard i fremtiden, må flere i arbeid.

Regjeringen ønsker å bruke en blanding av pisk og gulrot.

Et synlig grep på pisk-siden er fjerningen av skatteklasse 2. Dette er fornuftig, og et forslag også Arbeiderpartiet stiller seg bak. Ordningen hindrer integrering, diskriminerer samboende og ektefeller, og oppfordrer nærmest til eksport av trygdeytelser.

Regjeringen foreslår også å stramme inne reglene for dagpenger, og å innføre ekstraordinære tiltak for å få unge under 30 år inn i yrkeslivet.

På gulrot-siden finnes flere forslag for å stimulere økonomien. Det er nødvendig grep å redusere selskapsskatten, og å legge om skattleggingen i oppstartsselskaper, slik at gründerbedrifter kan få bedre fart i oppstarten.

Et annet viktig grep er å følge opp skatteforliket fra 2016 og redusere formuesskatten, blant annet ved å redusere likningsverdien på maskiner og eiendom i bedriftene.

Å øke rabatten på aksjer i formuesskatten fra 10 til 20 prosent, kan også hjelpe på investeringsviljen i næringslivet.

Nesten en tredjedel av nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet, et antall som er langt høyere enn i våre naboland. Å sette i verk tiltak for å hindre frafall i skolen er viktig for å hindre at ungdom også faller utenfor arbeidsmarkedet etter endt skolegang.

Regjeringen burde hatt høyere ambisjoner, både for å få unge inn i arbeidslivet, og for å hindre at flere går langtidssyke eller blir uføretrygdet.

At regjeringen fremdeles freder sykelønnsordningen, viser hvor politisk komplisert dette er.

Skal regjeringen makte «jobb nummer en», som er å få flere i arbeid, bør det sterkere og tydeligere koordinert innsats til.

Den oppgaven er inntil videre utsatt til de neste årenes budsjettforslag.