En trussel mot havet

Plast i havet fører ikke bare til lidelser for fisk og fugl. Det er også en trussel mot norsk sjømatnæring.

HVALEN: I slutten av januar ble en utmagret hval skutt på Sotra. Magen viste seg å være full av plast. Plast i havet truer ikke bare dyr, men også mennesker og sjømatnæringen, skriver BT på lederplass. Tor Høvik

Hvalen som strandet på Sotra for to uker siden med magen full av plast, har satt søkelyset på et kjent problem. Men plast i havet handler om langt mer enn dyrehelse, noe gårsdagens BT-oppslag viser. Når mennesker får i seg store mengder mikroplast ved å spise skjell, viser det at denne typen havforurensning også kan true sentrale norske interesser.

Mattilsynet har allerede påvist at 20 prosent av torsken rundt Bergen svømmer rundt med plast i magen. Til nå er det ikke påvist at mikroplast har kommet over i fiskekjøttet. Men dette blir det nå forsket intenst på.

Skulle det vise seg at plasten faktisk kan gå over i kjøttet, er det en potensiell trussel mot hele den norske sjømatnæringen. Norge eksporterte i fjor sjømat for 91,6 milliarder kroner, så potensialet for skade er stort.

Foreløpig er det ingen grunn til å frykte for å spise sjømat, i hvert fall ikke fisk. Forskerne vet heller ikke hvilke negative helseeffekter mikroplasten kan ha for mennesker. Men selv om det, mot formodning, skulle vise seg at mikroplast er relativt ufarlig, vil den utgjøre et stort PR-problem for et produkt som blir markedsført som rent og sunt.

Les også

Sammen for havet

I denne saken er det en nær sammenheng mellom Norges økonomiske interesser og hensyn til natur, dyreliv og miljø. Regjeringen har allerede satt i gang et omfattende arbeid for å redusere omfanget av marint avfall i Norge. I tillegg har de prisverdig nok vært en pådriver for internasjonale tiltak i FN-regi.

Det er denne internasjonale satsingen som nå trenger oppmerksomhet. Det hjelper lite om Norge alene reduserer sine utslipp av plast, så lenge lite skjer ellers i verden. Mikroplast er et globalt problem, men få land har så store egeninteresser og så store ressurser til å være en pådriver i saken for Norge.

Saken er også internasjonal av en annen årsak enn kilden til forurensningen: En verden med økende befolkning og klimaendringer som kan skade matvareproduksjonen på land, trenger den enorme kilden til ernæring som ligger i havet.

Også derfor er kampen for rene hav noe av det viktigste og mest naturlige en sjøvendt nasjon som Norge kan drive med.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».