Personvernets pris

Pasienten - ikke helsevesenet - må bestemme om personopplysninger kan deles.

Publisert:

Stortinget bør ikke følge regjeringens forslag til ny lov om pasientjournaler. Lovforslaget fra regjeringen går ut på at helseopplysninger skal følge pasienten og være tilgjengelig for alt helsepersonell, uavhengig om de har behandlet pasienten tidligere. Forslaget møter motbør, også fra helsepersonell.

At pasientinformasjon blir tilgjengelig for langt flere enn i dag, fører til høyere risiko for at pasienters mest intime betroelser til sin lege kan bli tilgjengelig for uvedkommende.

Lovforslaget er et godt eksempel på hvordan ny teknologi utfordrer personvernet, og eiendomsretten hvert enkelt individ har til informasjon de gir fra seg.

Det er lett å se fordelene ved at helseinformasjon flyter fritt mellom sykehus, spesialist og lege. God behandling fordrer god informasjon. Jo mer helsepersonell vet om pasienten, desto bedre kan behandlingen bli.

Men konsekvensen kan meget vel bli at pasienter holder tilbake opplysninger overfor legen, i frykt for at informasjonen havner på gale hender.

Helseminister Bent Høie (H) mener frykten for at uvedkommende kan få tilgang til sensitive pasientdata er ubegrunnet. Han peker på at de fleste pasientene, slik han opplever det, savner at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon om dem når de oppsøker legehjelp.

Men det finnes allerede lovlig hjemmel for innføring av en såkalt kjernejournal, som skal inneholde grunnleggende og avgjørende helseopplysninger. Denne journalen vil dekke det behovet helsevesenet har for å kunne gi god helsehjelp til en pasient ved akutte behov.

Advarslene mot den foreslåtte loven har kommet fra flere hold. Psykiater Finn Skårderud sier til VG at han kjenner leger som har begynt å skrive «skyggejournaler», egne notater som ikke går inn i hovedjournalen, som etter regjeringens ønske skal kunne deles med alle.

Statens helsetilsyn har også advart mot loven. I høringsrunden, som ble avsluttet i fjor høst, mente de at endringen innebærer en «betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient».

Individets personvern blir altfor ofte skadelidende når samfunnet skal nyttiggjøre seg av ny teknologi. Det grelleste eksempelet er innføringen av datalagringsdirektivet, hvor Høyre og Arbeiderpartiet var alene om å banke igjennom et direktiv som EU-domstolen siden har kjent ugyldig.

Et viktig prinsipp Stortinget bør knesette er eiendomsretten til opplysningene pasienter gir fra seg i møte med helsevesenet. Det bør være opp til pasienten selv å bestemme om opplysningene kan deles med andre ved behov — ikke de ulike helseinstitusjonene.

Dette prinsippet bør gjennomsyre all behandling av personopplysninger, selv om det gir praktiske utfordringer for det offentlige og en mulig risiko for pasientene. Det er en pris det er vel verdt å betale for å beholde eiendomsretten til personlig informasjon.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».