Et moderne forsvar

Forsvarsressursene må utnyttes mer effektivt. Økt tilpasning til Nato er rasjonelt.

Publisert: Publisert:

FREMTIDENS FORSVAR: Norge må kunne forsvare sitt territorium, men det er vanskelig å se for seg en strategi som ikke er tungt fundert på Nato-samarbeid. Her fra øvelsen Strong Resolve i Trøndelag i mars. Foto: RICHARD SAGEN, Adresseavisen

Forsvaret er ikke rustet til å løse oppgavene sine. Fiendebildet er i endring, og den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at det er på tide å tenke nytt.

Forsvaret må moderniseres, men et forsvarlig forsvar er ikke billig. Det må Stortinget ha i mente når de behandler regjeringens forslag til langtidsplan i november.

I langtidsplanen foreslår Regjeringen «en historisk styrking av forsvarsbudsjettet» og en rekke strukturelle tiltak. Målet er å bedre den operative evnen. I dag lider forsvarsevnen under anstrengt økonomi og økte krav som følge av sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling.

Flere kritikere mener planen vil bygge ned det landbaserte forsvaret, og at den gjør seg for avhengig av støtte fra Nato og USA. I bunn handler konflikten om penger og prioriteringer.

Les også

«For Norge og andre Nato-land bør det være ubehagelig å være alliert med et ustabilt land med en stadig mer autoritær president»

Dagens forsvarsstrategi baserer seg på at norske styrker skal kunne stanse en invasjon både i luften, til vanns og til lands, og hindre russiske styrker i å rykke inn på norsk territorium.

Regjeringen hevder at de lange linjene ligger fast. Men et forsvar som både ivaretar Natos interesser og et slagkraftig territorialforsvar, er svært kostbart. Det er det ikke rom for i dagens budsjett.

Som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier: Forestillingen om at vi kan utvikle et nasjonalt forsvar for å forsvare oss selv, er like sikkerhetspolitisk utenkelig som den er økonomisk umulig.

Fremtidens forsvarspolitikk må være en kompromissløsning mellom trygghet og pengebruk.

Ressursene må utnyttes effektivt, og organiseringen tilpasses en moderne virkelighet.

Norge må kunne forsvare sitt territorium, men det er vanskelig å se for seg en strategi som ikke er tungt fundert på Nato-samarbeid. Samtidig må vi ikke risikere å gjøre oss avhengig av andre lands krigsstrategier. Planen må ta høyde for at reduserte forsvarsbudsjetter i flere Nato-land vil legge press på den kollektive forsvarsevnen.

Selv om Russland i dag ikke utgjør en direkte militær trussel, må vår forsvarsstrategi planlegge for Putins uforutsigbare politiske opptreden og maktbruk. Hvis målet skal være å avskrekke ved hjelp av langdistansevåpen, må vi sørge for å ha nok våpen til å gi en avskrekkende effekt. Betydningen av tradisjonelle bakkestyrker må heller ikke undervurderes, men det betyr ikke at dagens organisering er optimal.

Les også

«For å ha råd til det hotteste og flotteste av forsvarsmateriell, skvises nå Forsvarets menneskelige ressurser»

Regjeringen legger opp til en økning i forsvarsbudsjettet på 165 milliarder kroner de neste 20 årene. Interne regjeringsnotater omtalt i Klassekampen avslører at forsvarsministeren opprinnelig ba om 206 milliarder, altså 40 milliarder mer. Økte bevillinger løser ikke alt, men spriket er tankevekkende.

Det som er hevet over tvil, er at Forsvaret må styrkes. En ny og moderne strategi er påkrevd, men må ikke gå på bekostning av forsvarsevnen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».