En ufullstendig grunnlov

Jubileumsopprustningen av Grunnloven er full av paradokser. I vinter kan Stortinget bøte på noen av dem.

Publisert:

Det store jubileumsåret for Grunnloven er over. Det er tid for evaluering.

«Selv for en nasjon som elsker å feire, har grunnlovsjubileet overgått våre største forventninger», skrev stortingspresident Olemic Thommessen (H) i en patospreget kronikk i Dagbladet på fjorårets siste dag.

Har han rett?

Grunnlovsrevisjonen var et omfattende og tidkrevende politisk prosjekt.

Det er grunn til å være fornøyd med at store deler av grunnlovspakken, som i sin tid ble bearbeidet og utredet av et utvalg ledet av Høyres Inge Lønning, ble vedtatt.

Grunnloven fremstår nå i moderne og mer lettfattelig språkdrakt, og grunnleggende garantier som retten til liv, privatliv, utdannelse og rettferdig rettergang er beskyttet av vår øverste rettskilde.

At revisjonen har overgått våre største forventninger er likevel en sannhet med modifikasjoner.

Resultatet er fullt av paradokser.

Bokmålsversjonen passer ikke sammen med nynorskversjonen. Mye på grunn av motstand fra regjeringspartiene sikrer Grunnloven nå rett til å gå på ungdomsskolen, men ikke grunnleggende helsehjelp. Den verner om eiendomsretten og ekteskapsinngåelsen, men ikke retten til tilfredsstillende levestandard. Prosessen frem mot det store jubileumsvedtaket var dessuten preget av politisk hestehandel.

For å oppsummere med UiOs statsrettsjurist Anine Kierulf: Venstre ville plutselig ikke ha folkelig grunnlovsspråk. Fremskrittspartiet og Høyre, bannerførere for barnerettigheter i 2012, vegret seg i det lengste for å gi dem grunnlovs rang. Grunnlovskonservative Senterpartiet ville svekke en helt fundamental grunnlovsgaranti, forbudet mot tilbakevirkende straffelover.

Og siden ingen av partiene sa noe om hva de støttet eller var mot i sine partiprogrammer, er folket reelt sett blitt overkjørt.

Målet var å oppdatere Grunnloven i løpet av jubileumsåret, men det storstilte prosjektet er ennå ikke fullendt.

To sentrale paragrafer, §§114 og 115, møtte så betydelig skepsis at behandlingen er utsatt til «vinter 2015».

§ 115 setter grenser for menneskerettighetene som nå er tatt inn i Grunnloven, mens § 114 handler om domstolenes prøvingsrett; dommernes rett og plikt til å sikre at myndighetenes lover og politikk ikke strider mot Grunnloven.

Uavhengig av om disse paragrafene blir skrevet inn i selve grunnlovsteksten, vil de i praksis anvendes av domstolene. Forskjellen er følgende: Hvis de blir vedtatt, vil de gå tydelig frem av Grunnloven. Hvis de kasseres, vil de fortsette å virke som uskrevne normer — som kun jurister har oversikt over.

Under vinterens behandling må politikerne legge frykten for rettsliggjøring til side, og lytte til entydige råd fra jussekspertisen.

Som UiB-professorene Eirik Holmøyvik og Jørgen Aall skriver i kronikken «Halvgjort er ikke velgjort»:

«Vi vil sterkt anbefale Stortinget å vedta begge de utsatte paragrafene. Grunnen er enkel: Uten disse to paragrafene er vårens store grunnlovsreform ufullstendig».

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».