En viktig bank

Verdensbanken bør fortsatt ha rollen som et av de viktigste instrumentene i kampen mot fattigdommen. Men den bør inkludere enda flere i diskusjonen om metoder og mål, og fortelle om at den gjør det.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 20 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

I DAG ÅPNER ANNUAL BANK CONFERENCE on Development Economics (ABCDE-konferansen) i Oslo. Konferansen er først og fremst et diskusjonsforum, og en arena for fremleggelse av ny forskning innen temaet fattigdomsbekjempelse.

Oppmerksomheten rundt konferansen dreier seg først og fremst om motstanden mot en av arrangørene, Verdensbanken. SAPRIN-rapporten slår fast at Verdensbanken utarmer fattige land, og påtvinger dem økonomiske systemer som skaper flere fattige. I noen land, og særlig på 1980-tallet, da bankens strukturprogrammer var fundert på tanken om at markedsøkonomi var det eneste saliggjørende for land i utvikling, har Verdensbankens rolle vært kvelende og destruktiv. Banken bør snarest ta initiativ til en åpen diskusjon om konklusjonene i SAPRIN-rapporten, men det er feil å si at banken ikke har tatt til seg noe av kritikken.

VERDENSBANKEN ER BLITT ÅPNERE, utviklingsprogrammene inneholder flere dimensjoner enn den økonomiske, og banken er et viktig instrument for utvikling i den fattige delen av verden. Det bør den fortsatt være.

Det betyr ikke at banken ikke fortjener kritikk. Forhåpentligvis vil den alltid eksistere i rammen av kritiske øyne og stemmer. Men det er bedre å reformere en etablert institusjon enn å forkaste den, og håpe at noe annet skal fungere bedre. Kunnskapen og erfaringen i Verdensbanken er bygd opp over flere tiår. Det har liten hensikt å gå inn for å bytte den ut med et nytt, tungt byråkrati akkurat når den er begynt å lytte mer til de kritiske stemmene.

DEN NORSKE REGJERINGENS PROGRAM for fattigdomsbekjempelse bygger blant annet på erfaringen med at utviklingen går raskere i land med fungerende politiske systemer og institusjoner. Det viser seg også at det hjelper å stille krav til mottakerlandene. Det er uansett lite som tyder på at man oppnår noe ved ikke å stille krav til dem.

Verdensbanken, og landene som står bak banken, må fortsette å bruke krefter på å finne ut hvilken type krav det har hensikt å stille, og hvilken arbeidsfordeling som skal være mellom giver og mottaker. Verdensbanken vil tjene på åpenhet og bred deltakelse fra interesseorganisasjoner i den diskusjonen. Banken trenger fortsatt å gjøre noe med troverdigheten sin. Det er grunnlaget for bankens rolle i kampen mot fattigdommen.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Ikke bare store ord

  2. Ni demonstranter pågrepet

  3. - Forspilte sjanse

  4. Personkontroll for første gang

BT anbefaler

– Bergen er superkult. Vi er spente på mottakelsen.

Onsdag lanseres Uber i Bergen.

LES SAKEN