Gledeleg sjømatrekord

Sjømatnæringa drog inn 51,2 milliardar i eksportinntekter til Noreg første halvår. Det bør glede sjølv kritikarar av fiskeoppdrett.

EKSPORTVINNAR: Kritikken av oppdrettsnæringa har skugga for dei positive sidene som trass alt finst, skriv BT på leiarplass. Rune Sævig

Få næringar har fått så mykje tyn i det offentlege ordskiftet dei siste åra som oppdrettsnæringa. Mykje av det har vore fortent. Rømmingar, lakselus og lokal ureining har ikkje alltid blitt tatt så alvorleg som det burde av næringa.

Men kritikken har skugga for dei positive sidene som trass alt finst. Fiskeoppdrett skaper arbeidsplassar både i og rundt næringa. Og ikkje minst: Næringa dreg inn enorme eksportinntekter til landet.

I går, torsdag, kom det nye tal frå Norsk sjømatråd som viste at norsk sjømatnæring eksporterte fisk og fiskeprodukt for 51,2 milliardar kroner i første halvår. Det er ein auke på sju prosent frå same tid i fjor.

To tredelar av både inntektene og inntektsveksten kjem frå oppdrettslaksen.

Dei gode eksporttala synest òg i rekneskapane til oppdrettsselskapa, med driftsmarginar opp til 50 prosent. Det vil seie at for kvar 100 krone dei selde for, var 50 kroner rein forteneste. Slike marginar er det normalt sett berre internettmonopolistar og narkobaronar som opererer med.

Les også

BT-leiar: Lokal lakseskatt, eller ingenting

Denne «superprofitten» har ført til eit auka krav om ein ny særskatt for oppdrettsnæringa. Regjeringa har sett ned eit utval som skal kome med ei tilråding til eit nytt skatteregime innan 1. november.

Det er ikkje urimeleg at næringa betalar noko for bruken av det knappe godet som fjordane er, så lenge pengane går til lokalsamfunna. Likevel er det sider ved næringa som gjev grunn til atterhald om å innføre ein generell ressursskatt eller grunnrenteskatt.

Hovudårsaka til dei høge fortenestene er at lakselus, algeinvasjonar og sjukdom held nede produksjonsveksten. Når etterspurnaden veks, fører det til høge prisar.

Denne tilstanden er ikkje permanent. Det blir lagt ned enorme ressursar i å få bukt med lakselus-problemet. Samstundes skjer det ei rivande teknologisk utvikling i næringa.

Både oppdrett på land og i ope hav vil om få år kunne fjerne avgrensingane i produksjonen. Då risikerer ein at lakseprisane kollapsar, og med det den «superprofitten» mange ønskjer å skattlegge.

Regjeringa har møtt utfordringa i næringa med ein kombinasjon av produksjonsrestriksjonar og utviklingslisensar. Det siste fremjar innovasjonen av lukka og havgåande oppdrettsanlegg.

Det står att å sjå om politikken blir vellykka. Men det er ein langt betre måte å sikre framtida for ei av våre viktigaste eksportnæringar, enn ved å skatte den i hel.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».