På tide med nettvett for eldre

Halvparten over 60 år sliter med å gjenkjenne falske nyheter. Eldreminister Sylvi Listhaug (Frp) bør ta tak i dette problemet.

Publisert: Publisert:

FLERE MULIGHETER: – God digital opplæring vil gi flere muligheter for eldre, skriver Bergens Tidende på lederplass. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser at det står dårlig til med eldres bruk av digitale medier.

Direktør for Medietilsynet, Mari Velsand, mener vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen blant dem over 60 år.

Det har hun helt rett i. At eldre ikke klarer å orientere seg i informasjonsflommen på internett, er først og fremst et problem for dem selv.

De fleste av oss har internett som vår viktigste kilde til informasjon og nyheter. Styrken i mediet, at det er lett tilgjengelig, gjør det samtidig lett å misbruke. Når hvem som helst kan publisere falske nyheter pakket inn som seriøs informasjon, stiller det krav til forbrukerne.

Forskning viser at usanne nyheter sprer seg både raskere og lengre enn sanne nyheter. Falske nyheter om politikk sprer seg aller mest.

På den måten er dårlig kildekritikk også et problem for demokratiet.

Les også

Hardanger-kvinnen i 80-årene sendte nesten 500.000 kroner til «FN-legen». Så ble hun mistenksom.

Seinest i forrige uke ble en sak om at Oslo-politikere får tusenvis av kroner for barnepass hver dag Norges mest delte. Faktasjekk-organisasjonen faktisk.no gikk etter hvert ut og viste hvordan nyheten var sterkt overdrevet.

De som nå er over 60 år, har begynt å bruke internett seint i livet. Det er derfor ikke rart at de er dårligere øvet i å filtrere informasjonen enn de som har forholdt seg til mediet nærmest hele livet.

Dette gjør ikke problemet mindre alvorlig. Aldersgruppen 67–79 år har den høyeste valgdeltakelsen ved stortingsvalg, med rundt 85 prosent. Dette er ti prosentpoeng høyere enn for aldersgruppen 25-44, og hele 20 prosentpoeng høyere enn dem fra 20–24 år.

Eldre er rett og slett flinkere til å bruke stemmeretten sin. Dette gjør det ekstra viktig at meningene de tilegner seg er basert på korrekt informasjon.

Les også

«Trakasseringen vil foregå helt til du endrer kurs, trekker deg fra politikken, eller begår selvmord»

Det legges stor vekt på å lære barn og unge godt nettvett, slik at de kan forholde seg til informasjonen på en trygg og kritisk måte.

Å investere i internettopplæring for eldre, vil dermed være med på å styrke demokratiet. Dette bør være en interessant oppgave for eldreminister Sylvi Listhaug (Frp).

En av Medietilsynets bekymringer er at eldre kan føle seg usikre på det digitale feltet, og trekke seg unna i frykt for å gjøre feil. God opplæring vil gi flere muligheter for de eldre.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».