Nyanser om skolefrafall

Ikke alt frafall er like ille. Debatten om frafall i videregående skole trenger en virkelighetsorientering.

Publisert Publisert

FRAFALL: Omtalen av «dropouts» skaper et inntrykk både hos ungdommene og i samfunnet av at de som faller fra, nærmest er fortapte. Men sannheten er at de fleste kommer seg tilbake på skolebenken. Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Bak statistikken om frafall fra videregående skole står en rekke enkeltmennesker. Et nytt blikk på tallene bør gi en mer nyansert debatt om en av de store utfordringene i norsk skole.

«Den særnorske definisjonen av frafall gir inntrykk av at mange dropper ut av videregående skole. Det stemmer ikke», skrev Kristoffer Chelsom Vogt på NRK Ytring nylig. Han er postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, og oppklarte godt om statistikken.

I Norge er frafall definert som at man ikke har fullført videregående i løpet av fem år, mens mange andre land har en langt mer tålmodig målestokk.

Én tredjedel dropper ut, lyder omkvedet i debatten, til stadighet gjentatt av politikere og andre. Det er et skremmende høyt tall. Men Vogt påpeker at hvis Norge hadde forholdt seg til EU-definisjonen på frafall, ville andelen vært på 10,6 prosent.

Uavhengig av hvilken definisjon som er best, må den norske debatten nyanseres.

Lettvint statistikkbruk fører til lettvinte løsninger. Forslag som å ribbe yrkesfagslinjene for teori eller gjøre videregående obligatorisk, kan hjelpe noen, men ikke alle.

Mange av dem som faller fra, er yrkesfagelever som ikke får lærlingplass. Det er et problem som trenger sine egne løsninger, og det er bra at Høyre- og Frp-regjeringen nå stiller krav til lærlinger for at bedrifter skal vinne offentlige anbud.

Andre som faller fra, er i en helt annen situasjon. Det kan være folk som sliter med psykiske plager eller problemer i hjemmet.

Les også

Her får frafallselevene en ny sjanse

Les også

BT: Nei til obligatorisk videregående skole

Omtalen av «dropouts» skaper et inntrykk både hos ungdommene og i samfunnet av at de som faller fra, nærmest er fortapte. Men sannheten er at de fleste kommer seg tilbake på skolebenken.

Mange ungdommer kan helt sikkert ha godt av å ha en kort periode utenfor skolen, for deretter å komme mer motivert tilbake.

Det er uansett bedre at folk møter utfordringene i vgs-alder enn at problemene oppstår når de er i tyveårene og langt unna et offentlig hjelpeapparat. Forutsetningen er at hjelpen er tilgjengelig.

Å ta et eller flere år utenfor utdanningssystemet, er ikke noen krise i seg selv. Og det er heller ikke krise å stå uten vitnemål fra videregående, som ikke er obligatorisk i Norge.

Nyansene må på plass for at politikken skal tilpasses realitetene på bakken. Lærere og foreldre vet bedre enn politikerne hva som faktisk ligger i frafallstatistikken. De ser at han som ikke fikk lærlingplass trenger enn annen oppfølging enn hun som sliter med problemer i hjemmet.

Skolesystemet svikter når folk som ønsker å fullføre videregående, ikke klarer det. Men samfunnet svikter også dersom man ikke ser enkeltmenneskene bak statistikken, med sine ulike mål og ulike utfordringer.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».