Stor ståhei i Brussel

Nato klarer seg bedre enn man kan frykte av Donald Trumps aggressive retorikk. Den er likevel en påminnelse om at Norge må styrke sitt eget forsvar.

USAs president Donald Trump har en enestående evne til å lage bråk. Men når det skjer i form av en utskjelling av allierte på et Nato-møte, skaper det naturligvis bekymring.

Trump kom til Nato-toppmøtet i Brussel denne uken med en åpenbar irritasjon over Russlands nye gassrørledning til Tyskland. Den 1200 kilometer lange rørledningen går på bunnen av Østersjøen, og vil gi Russland store inntekter.

Den amerikanske presidenten innledet møtet onsdag med å irettesette Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, på temaet. Seinere fulgte han opp med flere Twitter-meldinger, der Tyskland fikk unngjelde:

«Hva er vitsen med Nato hvis Tyskland betaler milliarder av dollar til Russland for gass og energi?», skrev Trump, blant annet.

Den underliggende frustrasjonen over at USA bærer den tyngste børen i alliansen, er forståelig. Det er helt rimelig at Trump gjentar budskapet om at alle medlemsland må øke forsvarsutgiftene til to prosent av BNP.

Men de stadige angrepene på nære allierte, både i forsvars- og handelspolitikken, tjener ikke amerikanske interesser. Det er godt mulig at Trump spiller tøff for å tekkes amerikanske velgere, men det hjelper ikke på samarbeidsklimaet i Nato. Det hjelper heller ikke at han under møtet skal ha truet med å trekke USA ut av alliansen.

Heldigvis er USAs støtte til Nato mer solid enn presidentens utfall kunne tyde på. Dagen før toppmøtet vedtok det amerikanske senatet, med 97 mot 2 stemmer, en solid støtteerklæring for alliansen.

Den uvanlige erklæringen var nødvendig nettopp fordi Trump har sådd tvil om USAs støtte til alliansen, sier senator Jack Reed (D), som fremmet forslaget. Han er også bekymret fordi Trump etter Nato-møtet skal møte Russlands president Vladimir Putin. Frykten er at utskjellingen av allierte skal bli etterfulgt av nye tilnærmelser til alliansens fremste trussel. Det er en frykt det er lett å dele.

Selv om Trumps retorikk er unødvendig og dum, kan den tjene til å presse Natos medlemsland til å øke forsvarsbudsjettene. Alliansen vedtok i 2014 en økning til to prosent av BNP innen 2024. Flere land har fulgt opp med økninger, men mye står igjen.

Også Norge ligger etter, og statsminister Erna Solberg har på ny sådd tvil om hvorvidt hun ønsker å nå målet. Det er totalt uholdbart. Selv om USAs forpliktelser til Nato virker solide, er Trumps krumspring en påminnelse om at vi også har en forpliktelse til å kunne forsvare oss selv.