Om ikke konflikten i Syria var komplisert nok fra før, er den blitt enda mer inn­viklet nå. Vladimir Putin har lenge vært en støtte­spiller for Syrias president Bashar Assad, men nå trapper Russland opp tilstedeværelsen i landet. Russland har sendt Assad våpenleveranser i løpet av sommeren, og i forrige uke ble det kjent at også russisk personell befinner seg i Syria.

Det verserer flere teorier om hvorfor Putin forsterker støtten til Assad akkurat nå. Men én ting virker sikkert: Russlands militære engasjement vil føre til større lidelser for den syriske befolkningen.

Det er en kjent sak at Putin anser det som uaktuelt å fjerne den syriske diktatoren med makt. Putin er en sterk motstander av tvungen regime­endring, enten det skjer gjennom fredelige demonstrasjoner eller gjennom væpnet opprør. Russlands opptrapping i Syria er derfor et klart signal om at Putin vil bruke alle nødvendige midler for å holde Assad ved makten.

Vestens sympatier har i hovedsak ligget hos antatt moderate motstandere av Assads regime. Fremveksten av terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) har derimot gitt Assad, Iran og Vesten en felles fiende.

Å bekjempe IS er også et mål for Putin. IS er en større trussel mot Russland enn mot Vesten. Geografisk er det kort avstand fra de IS-kontrollerte områdene til Russland. I tillegg har Russland vært offer for en rekke blodige terroraksjoner, ofte utført av separatister med forbindelser til internasjonale terror­organisasjoner.

Russland har vært det største hinderet for å få til en diplomatisk løsning på konflikten.

At Putin nå forsterker støtten til Assad, kan tolkes som et ledd i kampen mot IS. Russland bygger opp en jagerflybase i Syria, og amerikansk etterretning tyder på at Russland vil sende militære styrker til landet i løpet av kort tid.

Faren er at Russlands militære støtte til Assad vil forlenge den syriske borgerkrigen og føre enda flere syriske flyktninger. Assads bruk av tønnebomber, fylt med skrapmetall og sluppet fra helikopter, står nå for størstedelen av drapene på sivile i Syria. Så langt har 250.000 mennesker mistet livet i den syriske borgerkrigen. Assads styrker har tatt livet av langt flere syrere enn IS. Med nye russiske våpen vil Assad ha liten interesse av å gå med på forhandlinger.

På et møte i Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe tirsdag sa Putin at Vesten, gjennom støtte til «radikale» krefter, har ansvaret for flyktningstrømmen fra Syria. Uten Russlands støtte til Assad ville antallet flyktninger vært langt høyere, hevdet han.

Det er å snu problemstillingen på hodet. Det var Assad selv som startet krigen ved å slå brutalt ned på fredelige demonstranter våren 2011. Russland har så langt vært det største hinderet for å få til en diplomatisk løsning på konflikten. At Russland nå trapper opp tilstedeværelsen uten å si fra til USA, en potensielt alliert i kampen mot IS, tyder på at Putin først og fremst er i Syria for å holde Assad ved makten.

Det er dårlige nyheter for den syriske befolkningen.