Med sine 175 millioner innbyggere er Nigeria den mest folkerike staten i Afrika. Nigeria har i flere år også vært en av verdens raskest voksende økonomier, primært på grunn av petroleums— ressurser. Men landet har store problemer med korrupsjon. Mange penger «forsvinner», og de som ikke forsvinner, fordeles meget skjevt. Ett viktig skille går mellom det fattige og hovedsakelig muslimske nord på den ene siden, og et rikere og primært kristent sør på den andre.

Dette skillet er også med på å forklare fremveksten av Boko Haram, en islamistisk gruppe som konkurrerer med Den islamske staten (IS) i Irak og Syria om å være verdens mest brutale. Boko Haram ble for alvor kjent da 276 skolejenter ble kidnappet i fjor, og de fleste av dem er fortsatt ikke blitt satt fri. Nylig lot gruppen tre jenter, en av dem skal ha vært bare ti år gammel, gjennomføre selvmordsattentater mot travle markeder.

Boko Haram har hatt stor fremgang mot Nigerias regjeringshær, og ser nå ut til å kontrollere mye av delstaten Borno i nord. 3. januar gikk gruppen inn i Baga, som da var den siste regjeringskontrollerte byen i området. Rapporter tyder på at opptil 2000 innbyggere ble massakrert, men eksakte tall har ikke latt seg bekrefte. Det er heller ikke klart om regjeringen har mistet kontrollen over byen.

Etter kidnappingen av skolejentene i fjor, som ble en global sak, har grusomhetene i Nigeria for en stor del foregått utenfor internasjonale mediers søkelys. Det har delvis sammenheng med at andre kriser har presset seg på, og delvis med at områdene kontrollert av Boko Haram er farlige å oppholde seg i og rapportere fra. Men tausheten skyldes også at Nigerias politiske ledelse langt på vei fornekter problemene de har.

President Goodluck Jonathan vil gjerne bli gjenvalgt i februar, og ønsker ikke fokus på hvor galt det går i nord. Han kommenterte for eksempel ikke angrepet på Baga før tirsdag denne uken. Jonathan vil heller vurderes på bakgrunn av sin mer vellykkede håndtering av ebola-epidemien.

Hans fremste motkandidat, Muhammadi Buhari, vil heller ikke medgi hvor alvorlig situasjonen er i Borno. Buhari var president i Nigeria så langt tilbake som for 30 år siden, da landet var et militærdiktatur.

Geriljagruppen ønsker å danne et islamsk kalifat, bygd på sharia, i Nigeria. Men at den ikke er et rent lokalt fenomen, er bare navnet nok til å forstå. Boko Haram betyr noe i retning av «vestlig innflytelse er synd». Videre fremgang kan skape et lovløst rom i store deler av Sahel, altså også i land som Mali, Algerie, Libya, Niger, Tsjad og Sudan. Da kan området også bli et fristed for fremmedkrigere og terrorister.

Først og fremst er Boko Haram likevel en trussel mot nigerianerne. USA eller andre kan ikke engasjere seg i krig også her, men det kan gis ulike former for støtte, hvis Nigerias ledere selv erkjenner sine problemer og ber om hjelp. Forhåpentlig blir det lettere når valget i neste måned er avviklet.