Ulvefarsen må avsluttes

Det finnes ikke lovlig grunnlag for å skyte mer ulv. Det er på tide å belite seg.

Publisert:

VERNEVERDIG: Selv med kreativ tolking og rettsanvendelse finnes det ikke noe lovlig grunnlag for å felle mer ulv. Det må Stortinget slå seg til ro med. Foto: Scanpix

Ulvestriden tilspisser seg igjen. Fredag la regjeringen frem forslag om å endre naturmangfoldsloven og utvide muligheten for lisensfelling av ulv, slik Stortinget har bedt om. Ingen er fornøyd. Gunnar Gundersen fra Hedmark-Høyre kaller forslaget en skandale, Senterpartiet mener det er lureri og ifølge Venstre strider enhver lovendring mot samarbeidsavtalen.

Den juridiske konklusjonen er imidlertid klokkeklar: Det finnes ikke hjemmel for den dramatiske reduksjonen av ulvebestanden som ligger til grunn for ulveforliket.

Forvaltningen av ulv må skje innenfor lovlige rammer. Det må Stortinget akseptere.

Gjennom ulveforliket i fjor høst ble Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF i enige om å skyte langt flere ulv enn regjeringen åpnet for. Dermed økte rovviltnemndene kvoten til 47 ulv. Klima- og miljødepartementet mente den måtte reduseres til 15.

Den siste runden med juridisk utredning bekrefter det samme som den forrige: Den utvidede kvoten er i strid med både naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen.

Miljøminister Vidar Helgesen er blitt anklaget for å sabotere og motarbeide Stortinget. Men det er en slik at et stortingsvedtak om bestandsmål må vike for lov og internasjonale konvensjoner.

Etter at Helgesen ble tatt som politisk gissel av stortingsviljen, kom han tilbake med et forslag som skal «skape bedre samsvar» mellom ulveforliket og gjeldende rett.

Forslaget innebærer en liten omformulering av naturmangfoldsloven § 18, slik at fangst av «et lite antall» ulv kan tillates, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning. Å endre ordlyden fra «begrenset utstrekning» til «et lite antall» skal altså gi større fleksibilitet.

For første gang ble det også drøftet om ulven kan skytes av hensyn til samfunnets og offentlige interesser. Svaret er nei. Departementet utreder også om frykt, og påfølgende redusert livskvalitet, kan omfattes av vilkåret «helse- og sikkerhetshensyn» i naturmangfoldsloven. Svaret på det er også nei. Det er kun reell fare for skade på mennesker som oppfyller kravet i loven, og slik fare utgjør ikke ulven.

Selv med kreativ tolking og rettsanvendelse finnes det altså ikke noe lovlig grunnlag for å felle mer ulv.

Dersom det er et ønske om mer fleksibilitet, må det gjøres lovendringer, sier statsråd Helgesen. Kanskje må Norge meldes ut av Bern-konvensjonen også. Stortinget står fritt til å gjøre begge deler. Men det ville være en hodeløs forvaltning av vårt sjeldneste rovdyr, og en trist avslutning på ulvestriden.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».