Vestlandet må ikke glemme nazitidens brutalitet

Planene om et nasjonalt fredssenter i Bergen bør få bred oppslutning.

Publisert Publisert

I forrige uke fikk kunnskapsminister Monica Mæland (H) omvisning i gestapohuset i Veiten av initiativtaker Dag Steinfeld. Foto: Paul S. Amundsen

  1. Leserne mener

Regjeringen bør støtte ideen om å gjøre Espeland fangeleir og det såkalte «gestapohuset» i Veiten til et nasjonalt senter for fred- og menneskerettigheter fra 2021.

De to åstedene for grusomhetene under andre verdenskrig er nå slått sammen til en stiftelse. Det er en verdig gest til minne om nazistenes ofre.

Samtidig kan senteret bli en viktig vekker om hva totalitære bevegelser, ekstremisme og hat kan føre til, også i våre nærområder.

Fra januar 1943 til krigens slutt ble fangeleiren på Espeland brukt som leir for politiske fanger fra hele Vestlandet.

I denne tiden satt totalt 2026 borgere internert her, under elendige forhold. Fem av dem døde.

Les også

Vil bygge nasjonalt fredssenter: – Slike historier gjør enormt inntrykk

Veiten 3 huser i dag blant annet utestedet Rick’s. Under krigen var bygget torturanstalt for Gestapo, nazistenes hemmelige politi.

Mellom åtte- og ni hundre nordmenn ble utsatt for voldelige avhør i lokalene, seks av dem ble drept. Fremdeles finnes det fire godt bevarte fangeceller her.

I oktober åpnes Gestapomuseet, som formidlingssenter om nazistenes grusomheter. Det er bra at besøkende selv kan få inntrykk av brutaliteten norske borgere ble utsatt for.

Veiten 3 var et særs fryktet hus under andre verdenskrig. Her torturerte nazistene flere hundre norske borgere. Foto: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN

Andre steder i landet finansierer staten institusjoner som minner oss på okkupasjonens mørkeste sider, som Holocaustmuseet i Oslo og Falstadsenteret i Trøndelag.

Gestapohuset og fangeleiren har stort sett vært ivaretatt av frivillige og private givere. Åstedene har vært lite synlige for skoleelever, studenter og andre som ønsker å vite mer om hvordan krigen forløp i vår region.

Motstandsbevegelsen var aktiv i Bergen og på Vestlandet, ofte med store menneskelige kostnader, som for eksempel ved raidet på Telavåg, Shetlandsfarten og utryddelsen av byens jøder.

Mange familier er fremdeles preget av det som skjedde.

Les også

Gestapo-cellene i Veiten restaurert

Det er tragisk at høyreekstreme holdninger vokser i Europa. Internett er delvis blitt en slagmark for intoleranse og autoritære bevegelser, som har fått spredningskraft via sosiale medier.

Ifølge PSTs vurdering er trusselen fra høyreekstreme nå like stor som trusselen fra ekstreme islamister.

Denne ubehagelige utviklingen trenger sterkere motkrefter. For å hindre at historiens katastrofer gjentar seg, er det helt nødvendig med bedre kjennskap til selve historien.

Både berørte og nysgjerrige bør ha et sted for minner og opplysning om nazitiden på Vestlandet, og det bør være et statlig ansvar.

Derfor er det naturlig at den nye stiftelsen blir godkjent som senter for fred og menneskerettigheter og får plass på statsbudsjettet.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».