Bergensregionen fortjener en kultur-opptur

Byrådet bør sørge for at Bergen kan bli europeisk kulturhovedstad igjen.

19 ÅR SIDEN: Dronning Sonja og Kong Harald åpnet kulturbyåret 2000 i Grieghallen. Nå vil bystyret sende ny søknad. «Om politikerne og kulturfeltet griper sjansen, kan det gi kulturen, kunsten, reiselivet og næringslivet i denne delen av landet en nødvendig vitamindose», mener BT. Foto: Helge Skodvin

Publisert:

Bergen har gode forutsetninger for å bli europeisk kulturhovedstad igjen. Forrige gang var i 2000. At bystyret ber byrådet forberede en søknad, er et viktig første skritt.

Om politikerne og kulturfeltet griper sjansen, kan det gi kulturen, kunsten, reiselivet og næringslivet i denne delen av landet en nødvendig vitamindose.

I beste fall kan statusen også løfte kulturbyen Bergen ut av Oslos skygge.

For snart 25 år siden uttalte den legendariske forfatteren og retorikkprofessoren Georg Johannesen følgende: «Oslo er et imperium med en koloni som heter Norge».

Han hadde et godt poeng, spesielt når det gjelder kulturbudsjetter. Oslo-regionen sluker store ressurser, og det har en selvforsterkende effekt.

Les også

Museene i Oslo har dobbelt så mange besøkende som i Hordaland, men får seks ganger så mye statsstøtte

Kulturrådet, som fordeler store deler av kulturmidlene her i landet, er betydelig Oslo-dominert. Tre firedeler av medlemmene i rådets tildelingskomiteer er bosatt i Oslo-regionen, og over halvparten av kunstnerstipendene havner i hovedstaden.

For tiden bygges det kulturbygg til cirka 15 milliarder kroner i hovedstaden, prestisjeprosjekter som i fremtiden vil trekke til seg enda større deler av landets kulturressurser.

Andre byer må nøye seg med betydelig mindre beløp. Bergen har for eksempel fått 230 millioner kroner fra regjeringen til nytt scenekunsthus i Sentralbadet.

Bergens kulturliv bruker mye energi på å sammenlikne seg med hovedstaden. Å gjøre skjevfordeling synlig er viktig, men på sikt kan det bli en nedbrytende øvelse.

Et nytt år som europeisk kulturhovedstad kan flytte fokus bort fra den rituelle Oslo-striden og kampen om plassen på offentlige budsjetter, til mer langsiktig strategisk og konstruktivt samarbeid i hele regionen.

Les også

Å bli kulturhovedstad er bra. Å bli kulturhovedstadsregion er bedre.

Kulturbyåret i 2000 var en viktig erfaring, men Bergen bør ha betydelig høyere ambisjoner, og lære av andre byer som har hatt statusen i nyere tid.

Århus er et opplagt forbilde. Byen er Danmarks nest største, med like sterk lokal identitet og kulturhistorie som Bergen.

Kulturbyåret i 2017 i Århus er regnet for en av ordningens største suksesser. Hovedgrunnene til dette, var samarbeidet med 18 av byens nabokommuner, grundig strategisk planlegging og samarbeidet med reise- og næringsliv.

Prosjektet skapte betydelig vekst i kultur- og næringsliv i Midtjylland, og ikke minst en følelse av større tilhørighet og stolthet i befolkningen.

Bergen bør også ha slike ambisjoner og mål, dersom byen søker ny status som europeisk kulturhovedstad.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».