Google har fortjent gigantboten

EU-kommisjonen gjør en viktig jobb med å forsvare det frie markedet.

Publisert: Publisert:

STRENG STRAFF: EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager ilegger Google en rekordstor bot for konkurransevridende virksomhet. «Boten på over 40 milliarder kroner til Google er et sviende varsel til den globale nett- og kommunikasjonsindustrien», mener BT. Foto: YVES HERMAN / X00380

For at et fritt marked skal kunne fungere, skal ikke aktører med dominerende posisjoner kunne bruke sin makt til å stenge ute mindre konkurrenter.

En åpen og uhindret utveksling av varer og tjenester er en av søylene hele EU- og EØS-samarbeidet er tuftet på. Søkemotorselskapet Google har åpenbart brutt dette prinsippet.

Boten på over 40 milliarder kroner til Google er derfor et sviende varsel til den globale nett- og kommunikasjonsindustrien. Forsøk på å kjøpe seg kontroll og stenge andre selskaper ute fra markedet skal straffes hardt.

Les også

SØKEMOTOR-GIGANT I TRØBBEL: EU gir ny rekordbot til Google.

Google er ett av verdens aller største og mest lønnsomme selskaper. Det er dømt for tre vesentlige brudd på EUs konkurranseregelverk.

Google har sikret at alle mobiltelefoner med operativsystemet Android er utstyrt med Googles søkemotor Chrome som standard. Dette for å låse brukeren til Googles andre produkter, som nettspilleren Play.

Google har også betalt produsenter som Samsung, Huawei, Nokia og Sony for å sikre at deres telefoner kun leveres med Googles søkemotor. Til slutt har selskapet hindret utvikling og distribusjon av alternative versjoner av Android.

Samlet sett bør det være liten tvil om at Google har gjort dette for å sikre seg monopol i en av klodens raskest voksende industrisektorer.

Les også

HVEM SKAL MAN TRO? Fake news skaper mistro til nyheter i sosiale medier.

Siden Android-telefoner utgjør over 80 prosent av markedet i EU, har Googles misbruk av markedsmakt vært svært lønnsomt. Om lag en tredjedel av alle annonsekroner i Europa havner hos Google.

Dessuten føyer ukens straffereaksjon seg inn i et mønster. Seinest i fjor sommer ble Google ilagt en bot på 23 milliarder kroner for å ha brutt EUs konkurranseregler, den gangen for å ha gitt spesiell prioritet til sin egen shoppingtjeneste i søkemotoren.

Strafferundene viser at aktører som Google må holdes i ørene, hele tiden.

Forhåpentlig vil gigantbøtene fra EU stagge de store nettselskapenes sterke trang til å kjøpe seg omfattende markedsinnflytelse. For oss forbrukere er også EU-kommisjonens avgjørelse et viktig signal om at det finnes institusjoner som tar oss på alvor.

Dersom de store nettaktørene får lov til å utvikle seg til rene monopoler, kan det også gi dem større politisk makt. Cambridge Analytica-skandalen hos Facebook er et eksempel på hvor enkelt store globale sosiale medier kan la seg misbruke til politiske formål.

Derfor kan straffereaksjonene mot Google også fungere som et vern om demokratiet.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».