En usunn nasjon

Holdningskampanjer alene gir ikke bedre livsstil. Prisen på usunne matvarer må opp.

BLIR DYRERE: Prisutviklingen understreker behovet for sterkere virkemidler. I fjor økte prisene på frukt og grønnsaker med fire prosent. Samme år falt prisene på kjøttdeig og pølser med 14 prosent.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

TIL TROSS FOR betydelig større fokus på helse og livsstil de siste årene, blir ikke den norske befolknings helse særlig bedre. Ifølge Helsedirektoratet er 75 prosent av norske menn og 60 prosent av norske kvinner overvektige. Omkring 700.000 voksne lider av fedme. Utviklingen for de yngres kroppsvekt og helse er like bekymringsverdig. Livsstilssykdommer er en alvorlig belastning på helsebudsjettene.

Utspill om å bruke avgiftssystemet for å håndtere helseproblemene kommer hvert år. Senest i fjor ble høyere avgift på usunn mat avvist fra regjeringshold. I år er tonen annerledes. Arbeiderpartiet ønsker blant annet merking av sukkerholdige varer og gradert sukkeravgift. Det kan bli en start for bedre sunnhetspolitikk.

NORGE er blant de land i verden som bruker mest ressurser på helse pr. innbygger. I 2008 var de totale helseutgiftene 45.500 kroner pr. person. Til sammenligning brukes det kun 700 kroner pr. innbygger til helseforebygging hvert år. Paradoksalt nok bruker Norge mindre penger på forebygging enn for eksempel USA; landet store deler av vår usunne matkultur stammer fra.

Dagens prissystem oppmuntrer på ingen måte til et sunnere kosthold.

Misforholdet viser hvor stort potensialet for forebyggende tiltak er her i landet.

HØYRE OG FRP har til nå vært skeptiske til å legge ekstra avgifter på usunn og sukkerholdig mat, fordi de mener grensene mellom sunt og usunt er vanskelig å definere. Men vitenskapen vet inderlig vel hvilke matvareprodukter som er skadelig og ikke, og at dårlig kosthold er en stor samfunnsøkonomisk belastning.

Prisutviklingen understreker behovet for sterkere virkemidler. I fjor økte prisene på frukt og grønnsaker med fire prosent. Samme år falt prisene på kjøttdeig og pølser med 14 prosent.

For forbrukere blir dermed kosthold også et spørsmål om familiebudsjett. Dagens prissystem oppmuntrer på ingen måte til et sunnere kosthold.

FINANSDEPARTEMENTET skal utrede effekten av sukkeravgift og merking av sukkerholdige varer. Helsedepartementet bør også involvere seg. Avgifter er det som best kan markere en tydelig offentlig holdning til usunt kosthold, og gi husholdningene økonomisk pådriver til å bedre livsstilen.

Forslaget om å redusere moms på frukt og grønt bør foreløpig vente. Erfaringer fra halveringen av matmomsen tyder på at slike tiltak ikke kommer forbrukeren til gode.

TIL NÅ har det å gi avgiftssystemet for mat en sunnere slagside vært preget av en viss politisk berøringsangst. Å legge seg opp i folks kosthold har vært forbundet med moralisme og uviss velgergevinst, og tiltak har derfor latt vente på seg.

Politikerne har fra før tatt ansvar for å begrense skadene fra bruk av tobakk og alkohol ved hjelp av avgiftssystemet. Det samme bør utprøves på usunn mat. Folkehelsen er også et politisk ansvar.

Hva mener du er løsningen? Bruk kommentarfeltet.

Forsiden i Bergens Tidende torsdag 29. april.
Publisert: