Frekkhetens nådegave

Det er umoralsk å be folk ta opp lån for å gi menigheten pengegaver.

PROBLEMATISK: Utilbørlig press, mener BT. NTB Scanpix

Den kristne menigheten Filadelfia bygger et digert kongress— og leilighetssenter til 600 millioner kroner i Kristiansand. For å toppfinansiere herligheten har de bedt folk i menigheten ta opp lån for å bidra. Det er problematisk.

Er du klar for å gjøre en investering med evighetsverdi? spør menigheten i brosjyren hvor de skisserer ulike måter å donere penger på. En av dem er en «bankpakke».

Filadelfia viser til en spesialavtale med Spareskillingsbanken, med gunstig rente, ingen etableringsgebyr og nedbetaling over ti år. Menigheten tilbyr seg dessuten å stå som garantist.

Slikt kan oppleves som utilbørlig press for gavmilde, gudfryktige mennesker.

Hovedpastor Wiggo Skagestad forsvarer opplegget med at bankpakken gjør at folk fra alle samfunnslag kan bidra.

— Mange er engasjerte og ønsker å bidra med penger, men har kanskje ikke kontanter nå, sier han i et intervju med Fædrelandsvennen.

Det er nettopp det som er så problematisk. Folk som allerede sliter økonomisk vil kunne føle seg forpliktet til å ta opp lån. Det er ofte skam knyttet til ikke å ha råd til å gi.

I brosjyren foreslår menigheten beløpene 250.000, 100.000 og 50.000 kroner. For mange er det svært mye penger. Sørlandet har en av de mest gjeldstyngede befolkningene i landet.

Selv om Skagestad forsikrer at menigheten ikke ønsker at folk skal få økonomiske problemer, er det nettopp det som kan bli konsekvensen.

Et annet motiv Skagestad trekker frem er skattefradraget på 25 prosent. Hvis menigheten selv tar opp lån, blir det ikke noe skattefradrag.

Opplegget er altså ikke bare sleipt overfor folkene i menigheten, det fremstår også som et slags forsøk på skattetilpasning.

Ifølge pastor Skagestad er tilsvarende praksis svært vanlig i frikirkesammenheng. Filadelfia har gjort det to ganger tidligere, og flere andre menigheter opererer visstnok på samme måte.

Mange organisasjoner er avhengig av milde gaver for å finansiere drift og investeringer. Det er isolert sett ingenting galt i det.

Ikke alle får offentlig støtte. Stoltheten og gleden ved å gjøre en innsats for noe man tror på skal ikke undervurderes. Enhver må stå fritt til å ta opp lån og bruke pengene på det de anser som gode formål. Problemet her er at initiativet kommer fra menigheten selv.

Gaver må være tuftet på frivillighet og giverglede, ikke direkte og indirekte press fra mottaker.

Som Eirik Nyberg, regiondirektør i Forbrukerrådet, sier: Gaver bør gis av et overskudd man har, ikke gjennom å stifte gjeld, og særlig ikke gjeld man ikke har egen sikkerhet for.

Det er særlig oppsiktsvekkende at menigheten fikk med seg en bank på en slik avtale.

Etter at saken ble omtalt i Fædrelandsvennen, og flere andre medier, ble lånetilbudet riktignok trukket. Spareskillingsbanken vil ikke oppfattes som at de oppfordrer mennesker til å påta seg økt gjeldsbelastning.

Filadelfia står derimot på sitt: Vi registrerer at omgivelsene ikke har forstått intensjonen og sammenhengen dette lånetilbudet sto i, sier pastor Skagestad til Vårt Land.

At menigheten ikke forstår hva dette handler om, er kanskje det mest problematiske.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».