Hals over hode

PSTs razzia hos Ulrik Imtiaz Rolfsen ser ut som en lite gjennomtenkt hasteoperasjon.

FEIL: Ulrik Imtiaz Rolfsen er dekket av kildevernet. Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten

Publisert:

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) razzia hos filmskaper Rolfsen mandag kveld ser ut som en avgjørelse tatt på sparket.

PST tok med seg opptak av en norsk 18-åring, som er arrestert og mistenkt for å ville slutte seg til IS. I etterkant av razziaen har PST vært mer opptatt av å slå tilbake mot kritikken enn å gi en prinsipiell begrunnelse for aksjonen. Det forsterker inntrykket av at PST har handlet overilt, uten tilstrekkelig vurdering av juridiske og presseetiske hensyn.

Under razziaen fikk Rolfsen begrenset informasjon. Han ble ikke fortalt at opptakene ville bli plombert inntil det ble tatt en rettslig avgjørelse om innsyn.

Les også:

Les også

Terrorsiktet 18-åring fengslet i fire uker

PST mener at det var høy sannsynlighet for at filmprodusenten satt på viktige bevis, og stor sannsynlighet for at beviset ville bli forspilt hvis de ventet på en avgjørelse fra retten dagen etter. Da PST onsdag leverte sin begjæring om innsyn til Oslo tingrett, hevdet de at Rolfsen ikke er omfattet av kildevernet — pressens rett til å beskytte sine kilder - og at PSTs behov uansett er viktigere enn kildevernet.

Det er umulig å vite om aksjonen måtte skje umiddelbart, uten å vite hvilke bevis opptakene skal inneholde. Det er foreløpig heller ikke mulig å vite om bevisene PST har beslaglagt, er av en slik karakter at hensynet til kildevernet kan settes til side.

Les også:

Les også

Hard kritikk mot PST etter Rolfsen-razzia

At Rolfsens virksomhet ikke er dekket av kildevernet, er derimot utvilsomt feil. En dokumentarfilmskaper har en like viktig journalistisk funksjon som en reporter for en avis eller TV. Rolfsens kilder har samme krav på beskyttelse som kildene til NRK eller Bergens Tidende. I Straffeprosesslovens paragraf 125, som lovfester kildevernet, står det at paragrafen omfatter «medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting».

Edderkoppen-saken, som ble behandlet i høyesterett i 1992, slår fast at forfattere har samme kildevern som redaksjonelt ansatte journalister. Boken Edderkoppen hand­let om en mø­bel­hand­lers nær­kon­takt med sen­tra­le folk i Ar­bei­der­par­ti­et og over­vå­kings­po­li­ti­et. Kon­troll­ut­val­get for over­vå­kings— og sik­ker­hets­tje­nes­ten krev­de at forfatterne skul­le for­kla­re seg. De nek­tet, og fikk medhold i Høyesterett. Det er ingen grunn til at loven skal behandle filmskapere annerledes enn forfattere.

Les også:

Les også

Kildevern under press

Det er PSTs oppgave å bevare rikets sikkerhet. Norske fremmedkrigere som verver seg til Den islamske staten, er uten tvil en potensiell sikkerhetsrisiko. Å vurdere denne risikoen, og holde potensielt farlige personer under oppsikt, er derfor blant PSTs oppgaver. Det er ingen lett oppgave. PST møter uforutsette hendelser, og må av og til ta raske beslutninger.

Å måtte ta raske beslutninger er ingen autorisasjon til å ta overilte avgjørelser. Internasjonalt er det flere eksempler på at kamp mot terror blir brukt av etterretningsorganisasjoner til å misbruke sin tillit.

PSTs fremferd i denne saken har så langt vært lite tillitvekkende.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».