Digital kollaps

De digitale norskprøvene lider av store, tekniske mangler. Det er respektløst overfor dem som jobber hardt for å bli integrert.

FORTVILET: Evangeline Sessford (bak) og Roda Bereket Haile er to av mange innvandrere som i vår har opplevd store tekniske problemer på norskprøven. – Lytteprøven skal bare ta 15–20 minutter, men jeg brukte halvannen time på grunn av alle problemene, sier Haile. Foto: Ørjan Deisz

Publisert:

I vår skal 14.000 voksne innvandrere ta en digital norskprøve. Prøveavviklingen har vært så preget av tekniske problemer at ansvarlig direktorat, Kompetanse Norge, til slutt måtte stanse den i slutten av mai. Uken etter gikk det galt igjen.

Dette kan ikke direktoratet ta lett på. Norskprøven er avgjørende for folks videre muligheter i det norske samfunnet, og avbrudd og rot er respektløst og uakseptabelt.

Les også

Les saken her: Prøvekaoset fortsetter for 14.000 innvandrere

Nygård skole i Bergen har avviklet norskprøve for 420 kandidater i vår. 90 av dem fikk prøven sin ødelagt på grunn av tekniske problemer, og må nå ta den om igjen.

«Hadde dette rammet norske BI-studenter, ville det vært ramaskrik. Men dette er brukere som ikke klager», sier Dag Bjørnestad, avdelingsleder ved skolen, til BT.

Det er et tankevekkende og viktig poeng. At de som rammes har begrensede ressurser til å klage og stå på kravene, kan ikke være noen hvilepute for direktoratet.

De fleste kan vel forestille seg hvor frustrerende det er å skrive en hel side på et fremmedspråk, for så å miste alt og måtte begynne på nytt. Men dette handler om mer enn berettiget irritasjon.

Mange betaler for å ta prøvene. De tar seg fri for å gjennomføre. Både oppholdstillatelse, statsborgerskap, jobb og studier står på spill. Tekniske problemer bidrar til å forsterke stresset og nervøsiteten, noe som åpenbart kan gå ut over resultatene.

Det som gjør saken særlig alvorlig, er at vårens rot ikke er noen uheldig enkeltepisode.

«Det er fjerde året prøven arrangeres i sin nåværende form, og frem til nå har vi ikke opplevd én feilfri teknisk gjennomføring», skriver rektorene ved Voksenopplæringen i åtte byer. I forrige uke samlet de seg om et varselbrev til direktoratet.

Rektorene krever tilbud om ny prøve til dem som ble rammet av de verste kaostilstandene i mai. Det skulle bare mangle.

Kompetanse Norge beklager saken, og lover en omfattende gjennomgang av systemet. I mellomtiden er målet at alle skal få sensur som planlagt, slik at de som søker utdanning rekker fristene. Sensorene har dessuten fått beskjed om å ta hensyn til forholdene prøvene ble levert under.

Det er prisverdig. Men etter fire år med prøvetaking, er det oppsiktsvekkende svakt at systemet fortsatt lider av så store tekniske feil. Av respekt for folk som gjør sitt yttereste for å lære norsk, bli integrert og komme i jobb, må direktoratet sørge for et bedre møte med det norske integreringsbyråkratiet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».