Etterretninga kan ikkje beskytte alt

PST fryktar at framande makter skal stele kritisk informasjon. Me kan byrje med ikkje å gi den vekk frivillig.

FRYKTAR SPIONASJE: Politiets tryggingsteneste (PST) fryktar at utanlandske etterretningstenester skal infiltrere norske verksemder. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Scanpix

Publisert:

Politiets tryggingsteneste (PST) la tysdag fram sin trugselvurdering for 2018. Dei peikar på utanlandsk etterretning som den største faren i året som kjem. Terrortrusselen har gått ned.

Russisk etterretning vert framleis vurdert som den med størst skadepotensial. PST fryktar at framande makter skal drive kartlegging av verksemder og få tilgang til kritisk infrastruktur.

Etterretningstenesta ber òg folk om å vere på vakt mot spionar i verksemda si.

Det vart nyleg avdekka at Helse Sør-Øst er blitt utsett for eit dataangrep. PST etterforskar det som eit mogeleg angrep frå framande makter. Helseinformasjonen til borgarane er kritisk infrastruktur.

Likevel har helseføretaket sendt informasjonen verda rundt. IT-folk i blant anna Bulgaria, Malaysia og Kina har hatt tilgang til 2,8 millionar nordmenn sine helsejournalar.

Den siste veka har helseappen «Strava» blitt svært aktuell for dei som arbeider med nasjonal tryggleik. Fleire militærbasar er blitt avslørt av GPS-målt jogging. Dette skal inkludere ein tidlegare ukjent CIA-base i Somalia.

Éin norsk soldat er blitt identifisert av NRK.

Les også

PST: Spionasje mot norske interesser utgjør størst trussel

Etterretningstenestene våre må ha solide verktøy til å stå imot denne trugselen. Forsvarsdepartementet ønskjer seg eit «digitalt grenseforsvar», for å sikre oss mot angrep.

Det hjelper lite viss staten deler ut informasjonen sjølv.

Det er statsmakta sitt ansvar å beskytte borgarane sin informasjon. Statsmakta skal òg verne integriteten til innbyggjarane. Når etterretninga ønskjer å samle inn alle data som kryssar landegrensene våre, vert denne integriteten krenkt.

Les også

BT om digitalt grenseforsvar: Personvern under press

PSTs trugselvurdering er alvorleg lesing. Då er det spesielt viktig at den ikkje vert utnytta til å fremje gamle kjepphestar, slik justisminister Sylvi Listhaug (Frp) prøver på. Listhaug meiner at PST-rapporten viser kvifor me treng væpning av politiet.

Det gjer den ikkje.

Listhaug meiner at terrortrusselen mot Noreg har auka. PST skriv det motsette. PST skriv at terroraksjonar er mogeleg i Noreg, men faren er nedjustert frå i fjor.

Føremålet med trugselvurderinga er å informere befolkninga om kva som trugar Noreg. Då er det viktig at justisministeren ikkje presenterer eit vrengjebilete av situasjonen.

Det er endå viktigare at verksemdene som er truga av framande makter jobbar hardare for å beskytte seg sjølve. Det er grenser for kva etterretninga kan gjere, viss alle andre sviktar.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».