Spis mindre kjøtt

Redusert forbruk av kjøtt er et nødvendig og enkelt klimatiltak.

MILJØBYRDE: Å avstå fra kjøtt og meieriprodukter er den mest effektive måten å begrense den enkeltes klimaavtrykk på, ifølge forskere. Dessuten fremmer en kjøttfri diett både helse og dyrevelferd. Apneseth Oddleiv

Matvareproduksjon er en enorm miljøbyrde, som kan og må motvirkes gjennom forbruksendring.

Å kutte ned på kjøtt og meieriprodukter er den mest effektive måten å begrense den enkeltes klimaavtrykk på. Ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr, kan CO₂-utslippene fra landbruket reduseres med 50 prosent. Dette viser en omfattende studie fra Department of Zoology ved Oxford University, som ble publisert i tidsskriftet Science i juni.

Å spise mer grønt og mindre kjøtt er altså et virkningsfullt og gjennomførbart klimatiltak, som alle enkelt kan bidra med.

Les også

A-Magasinet: Kjøtt har begynt å stinke

Det er bred enighet om at stort kjøttforbruk er klimafiendtlig.

Ifølge FNs matvareorganisasjon står husdyrhold for 14,5 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Storfekjøtt er den største miljøsynderen av alle.

Både kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter okkuperer svært store andeler av den totale landbruksjorden i forhold til hvor liten del næringsstoffer de tilfører kosten. Oksekjøtt bruker for eksempel 1800 ganger mer jordbruksland enn erter, ifølge forskning.no. Slike innsikter må få politiske konsekvenser.

Fordelene med å kutte ned på kjøtt strekker seg dessuten langt utover klimaregnskapene. Mindre kjøtt fremmer både helse og dyrevelferd, som A-magasinets reportasje «Kjøtt har begynt å stinke» trekker frem.

Industriell kjøttproduksjon er ofte lidelsesfullt for dyr, og Verdens helseorganisasjon (WHO) mener prosessert kjøtt, som kjøttdeig og pølser, er kreftfremkallende. Det samme gjelder rødt kjøtt.

I Oxford-studien gir forskerne en rekke forslag til hvordan man skal oppnå en mer klimavennlig matproduksjon: Forbrukere må lokkes til å velge plantebasert kost. Matprodusentene må få bedre insentiver til å drive klimavennlig. Etterspørselen fra produsenter med høyt klimaavtrykk må reduseres gjennom forbruksvaner og lovregulering.

Hvis det skal bli noen klimagevinst, må både forbruksvaner og betingelsene for matvareproduksjon legges om. Det ansvaret må både den enkelte forbruker og politikerne ta.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».