Rødt lys for barnevernet

Barneverntjenesten i hver sjette kommune står til stryk. Det krever en opprustning som strekker seg langt utover kommunereformen.

VARSELLAMPE: Den kommunale barneverntjenesten i én av seks kommuner har fått rødt lys av Bufdirs kritiske gjennomgang. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) er tydelig på at dette er uakseptabelt. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Publisert:

Bufdir har vurdert risikobildet i den kommunale barneverntjenesten på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Trafikklys-systemet viser at det lyser rødt for én av seks kommuner. Barnevernet i halve Kommune-Norge bryter loven, ifølge Aftenposten.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) er tydelig på at dette er uakseptabelt, og setter sin lit til kommunereformen og større kommuner. Det blir for enkelt.

Les også

Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren. Nå ber hun ordførere og rådmenn vise handlekraft.

I kommunene som har fått rødt lys, er det «betydelig risiko» for brudd på lovpålagte krav til barnevernet. Målingen omfatter tilsyn, oppfølging og kontroll med fosterhjem og brudd på tidsfrister.

Funnene er alvorlige. Barnevernstjenesten er til for de mest sårbare barna. Hver gang det skjer en svikt, må de leve litt lenger med vold, omsorgssvikt og utrygge oppvektsvilkår.

Den høyeste andelen kommuner i rød kategori befinner seg i de tre nordligste fylkene, samt Sogn og Fjordane og Hordaland. 42 av de rødlistede kommunene har færre enn 5000 innbyggere, ifølge Aftenpostens kartlegging.

Barneministeren mener det viktigste politiske grepet er større kommuner.

Bekymringen for at barnevernstjenesten i små kommuner er særlig sårbar, er velbegrunnet.

Ekspertutvalget som utredet kommunereformen peker på såkalte «smådriftsulemper». Mens barnevernstjensten i kommuner under 5000 innbyggere har i gjennomsnitt 2,4 årsverk, er den faglige anbefalingen fra Barnevernpanelet minimum fem. Alt tilsier at løsningen er større fagmiljøer.

Det handler både om ressurser og at altfor små forhold, vennskap og kjennskap kan bli et hinder for å gripe inn.

Samtidig er utfordringene i barnevernet sammensatte. Ifølge Aftenpostens oversikt er fem store byer på verstinglisten. I Hordaland har både Tysnes, Sund og Fjell, Modalen, Vaksdal, Fedje og Austrheim røde utslag på risikovurderingen. Svikt oppstår altså på både små og store steder. Det er ingen automatisk sammenheng mellom profesjonalitet og kommunestørrelse. Større og mer robuste fagmiljøer er en viktigere garanti mot feil og unnlatelser enn kommunestruktur.

«Tjenestene blir ikke bedre enn det systemet de jobber innenfor», sier Helleland til Aftenposten. Det er riktig observert.

Stortingets barnevernsreform har satt seg mål om at alle kommuner skal ha kompetanse til å håndtere krevende saker og kapasitet til å tilby gode og tilpassede tiltak.

Det krever en faglig og økonomisk opprustning som strekker seg langt utover kommunereformen. Uansett kommunestruktur må politikerne både lokalt og nasjonalt legge til rette for solide fagmiljøer og økt samarbeid på tvers av kommunegrenser.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».