Herskerne over vårt daglige brød

Dagligvarekjedene har for stor markedsmakt, men det er ikke lett å gjøre noe med det.

Publisert Publisert

MELDING: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) valgte en av butikkene til landets dominerende dagligvareaktør, Norgesgruppen, da han torsdag presenterte en ny stortingsmelding om handel. Han har en formidabel oppgave foran seg hvis han vil skape større mangfold i bransjen, skrive BT på lederplass. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Konkurransen i dagligvarebransjen blir stadig mer truet. Norgesgruppen har alene nærmere halvparten av omsetningen.

Til nå har politikerne virket rimelig maktesløse mot utviklingen. Derfor er det prisverdig at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil skjerpe håndhevingen av konkurranseloven. Spørsmålet er om det vil hjelpe.

Tre store kjeder, Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, kontrollerer 90 prosent av dagligvaremarkedet. De sperrer effektiv for nye konkurrenter.

Størrelsen gir de tre store en enorm fordel, fordi de oppnår lavere priser fra produsentene og stordriftsfordeler i distribusjonen. Dermed kan de selge til lavere pris enn nykommere, noe som gjør det svært vanskelig å komme inn på markedet.

Selv mellom de tre store er det forskjeller som gir grunn til bekymring. Norgesgruppen er nå nesten dobbelt så stor som Rema 1000, som anklager konkurrenten for å bruke sin størrelse til å oppnå fordeler.

Les også

Morten Myksvoll: No vil Høgre opne opp daglegvarebransjen

Forskjellene i innkjøpspriser er det største hinderet for nye aktører, ifølge en utredning Oslo Economics har gjort for Næringsdepartementet.

Konkurransetilsynet har derfor fått i oppdrag å granske forskjellene i innkjøpspriser. Regjeringen vil også be tilsynet senke terskelen for hvilke saker de etterforsker i dagligvarebransjen.

Regjeringen bør følge opp med mer ressurser til Konkurransetilsynet, noe Isaksen ifølge NTB langt på vei bekreftet under presentasjonen av regjeringens nye stortingsmelding om handelsnæringen torsdag.

Mye tyder på at konsentrasjonen i dagligvarebransjen hindrer nyskaping og konkurranse. En rekke nettbutikker har måttet gi seg de seinere årene, fordi ulikhetene i innkjøpspriser gjør det svært vanskelig å konkurrere.

Det er bra at Konkurransetilsynet skjerper kontrollen med næringen, men det er ikke sikkert det vil gjøre det lettere for små aktører å konkurrere.

At en stor aktør oppnår lavere innkjøpspriser enn en liten bryter ikke i seg selv med konkurranseloven. Tvert imot er det naturlig i et marked. Konkurransetilsynet kan først gripe inn hvis misbruk av dominans fører til at forbrukerne rammes.

Å tvinge leverandørene til å gi samme pris til alle dagligvareaktører, slik Høyres Peter Christian Frølich tok til orde for i mars, kan være den eneste måten å sikre små aktører.

Men det vil trolig svekke, ikke styrke konkurransen og øke prisene til forbrukerne.

Næringsminister Isaksen har derfor en formidabel oppgave foran seg, hvis målet er å sikre større mangfold i norsk dagligvarehandel.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».