Ubevæpnet ideal

Terroren i København har ikke gitt nye argumenter for generell bevæpning av politiet.

BEVÆPNET: Før generell bevæpning innføres, må det godtgjøres at det vil bedre sikkerheten i Norge, både for innbyggerne og politiets tjenestemenn. SCANPIX

Straks etter terrorangrepene i København, kom utspillene om at hendelsene viste behovet for generell bevæpning av politiet i Norge. Leder av Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad trakk i går sine uttalelser om saken, og det var klokt.

Debattmøtet med den svenske kunstneren Lars Vilks, som ble angrepet i København, er et eksempel på en situasjon der norsk politi trolig også ville ha brukt våpen: Det har alltid vært bevæpnet politi på Vilks møter i Norge.

Frykten for lignende terrorangrep her i landet kan fort forvirre, heller enn opplyse, den norske bevæpningsdebatten. Derimot er det klart at politiets behov for bevæpning i akutte situasjoner må håndteres mer hensiktsmessig enn i dag.

Politiets oppdrag er å gi borgerne sikkerhet. Før generell bevæpning innføres, må det godtgjøres at det vil bedre sikkerheten i Norge, både for innbyggerne og politiets tjenestemenn.

Et ubevæpnet politi innebærer en viss risiko. Men det som kom klart frem i høringsrunden om ny våpeninstruks, var at generell bevæpning også innebærer en risiko. Det er fare for at generell bevæpning fører til at kriminelle miljøer oftere bruker våpen.

Ikke minst er det fare for at politiet oftere løsner skudd. Det innebærer en fare for at både sivile, kriminelle og politiet selv blir skadd av politiets kuler.

Det har en sterk signaleffekt at politiet er ubevæpnet i det daglige. Norge er fortsatt preget av lite kriminalitet og er, sammenlignet med nær sagt alle andre land, et lite voldelig samfunn.

Et politi som gir trygghet uten å bære våpen, er et gode. Derfor vil vi også beholde det slik — så lenge det er forsvarlig.

De senere årene er det klart at antall situasjoner der politiet er nødt til å bruke våpen, har økt. I flere kriminelle miljøer er terskelen for bruke våpen blitt lavere.

Et ubevæpnet politi er idealet, men vi kan ikke klamre oss til det om virkeligheten endrer seg slik at pistolen i beltet er nødvendig. Det er riktig, slik som blir foreslått i den nye våpeninstruksen, at bevæpning i akutte situasjoner må bli enklere.

Gitt at både pistol og maskinpistol i dag er tilgjengelig i patruljebilene, bør det være tilstrekkelig å endre på myndigheten til å gi bevæpningsordre når farlige situasjoner oppstår.

Det bør heller ikke utelukkes at enkelte grupper i politiet bør bære våpen i det daglige. Det styrende må likevel være den konkrete trusselvurderingen. Vi blir sannsynligvis nødt til å venne oss til oftere å se politi med våpen.

Veien derfra til generell bevæpning bør være lang. De overbevisende argumentene for at politi og befolkning blir tryggere av det, mangler fortsatt. Det er heller ikke tilstrekkelig godtgjort at samtlige polititjenestemenn i enkelte politidistrikt, fortrinnsvis Oslo, har behov for å bære våpen hver dag.

Frykt må aldri styre politiske beslutninger, heller ikke beslutningen om politiets bevæpning.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».