Ruspolitisk skifte

Folk med rusproblemer må få hjelp, ikke straff.

Publisert:

MORALISME: Myter og feilinformasjon har fått prege rusdebatten altfor lenge. Å behandle narkotikabrukere som kriminelle, løser ingen problemer. Her frå sprøyterommet i Bergen, som åpna like før jul 2016. Foto: Marita Aarekol

Norge trenger en ny narkotikapolitikk. Den må være kunnskapsbasert, liberal og fri for moralisme. Det er gledelig at en slik progressiv linje endelig kan få gjennomslag på Stortinget.

I Norge er all befatning med narkotika straffbart. Nulltoleransepolitikken har ført med seg enorme utgifter til kontroll og straffeforfølgning. Det er bortkastet bruk av politiressurser. Å behandle narkotikabrukere som kriminelle, løser ingen problemer. Det er derfor på høy tid å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Venstre har lenge kjempet for en slik politikk. Under landsmøtet forrige uke la SV seg på samme linje. Også Høyre har vedtatt en oppmykning. Regjeringspartiet vil riktignok beholde forbudet mot bruk og besittelse av narkotika, men har gått inn for å endre reaksjonsformen fra straff til hjelp. Arbeiderpartiet har også åpnet for alternative reaksjoner, og vil kunne gjøre et lignende vedtak som Høyre.

Et ruspolitisk paradigmeskifte later altså til å være i emning, og denne landsmøtevåren kan føre til en viktig snuoperasjon i norsk narkotikalovgivning. Det er på tide.

Myter og feilinformasjon har fått prege rusdebatten altfor lenge.

Det er nærmest blitt en etablert sannhet at cannabis kan føre til depresjon, schizofreni og psykose, og at det hemmer læring og prestasjoner. De fleste av disse påstandene er skremmebilder som det ikke finnes vitenskapelig belegg for. Det som derimot er uomstridt, er at alkohol er betydelig farligere enn mange ulovlige narkotiske stoffer. Det må norsk ruspolitikk ta konsekvensen av.

Å avkriminalisere bruk og besittelse av milde stoffer er ikke det samme som å legalisere narkotika.
Produksjon, smugling og omsetning vil fortsatt kunne rammes av straffeloven. En slik tilpasning av lovverket vil dessuten gi mer rasjonell disponering av politiets ressurser. I stedet for å løpe etter slitne narkomane for å pynte på oppklaringsstatistikkene, må politiet spisse innsatsen mot kriminelle bakmenn og store penger.

Milde rusmidler som hasj og cannabis er ikke sunt, og overdreven bruk kan få alvorlige konsekvenser. Men vi kan ikke kriminalisere alt vi misliker. Alle er tjent med å redusere rusmisbruk i samfunnet, men rusproblemer må møtes med hjelp, ikke straff.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».