**I et sommerstille** Norge retter noen blikket mot en sak som kan komme til å prege høsten: Evalueringen av sexkjøpsloven fra 2009. Rapporten fra selskapet Vista Analyse, som skal legge premissene for diskusjonen, er ventet i august.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sa til VG i går at Venstre vil oppheve loven som forbyr kjøp av sex «med mindre kommende evaluering er overraskende positiv». Han bekrefter det vi lenge har visst: Stortingsflertallet består av partier som var mot loven da den kom, og som nå kan oppheve den.

Spørsmålet er om regjeringen våger. Statsminister Erna Solberg vil nok gjerne slippe en debatt som fort kan komme til å ligne den om reservasjonsrett for fastleger. I Høyre er det også ulike syn. Det er heller ikke opplagt at liberaleren Rotevatn kan samle Venstres gruppe. Kanskje er det derfor han har tatt forbehold om «overraskende» funn.

Omstridte lover har det med å bli stående når de først er vedtatt. I dette tilfellet er de direkte berørte partene også så svake at de ikke utgjør noe press: Selgere av sex har få talspersoner, kjøpere ingen. Flertallet i befolkningen misliker begge.

Selv ikke sikker kunnskap er nødvendigvis avklarende

Desto viktigere er det at stortingsflertallet — partier som påberoper seg å være liberale - viser mot.

Hovedproblemet med sexkjøpsloven er så grunnleggende at evalueringen spiller liten rolle: Den forbyr frivillige handlinger mellom voksne mennesker, uten skade for tredjepart. Et flertall vedtok å legge sin egen moral til grunn for hva andre skal gjøre.

Denne prinsipielle betraktningen bør veie tungt - også fordi evalueringen av loven neppe kommer til å gi entydige svar. Mandatet er så snevert og ressursene staten har stilt til rådighet så små at viktige forskningsmiljøer ikke engang søkte oppdraget. I et innlegg i Aftenposten i januar spurte Fafo-forskerne May-Len Skilbrei og Anette Brunovskis om regjeringen «egentlig er interessert i forskningsbasert kunnskap».

Men selv ikke sikker kunnskap er nødvendigvis avklarende. Noen eksempler på hvor vanskelig det er: Kirkens Bymisjon har nylig varslet at sexsalget i gatene har økt de siste årene, og snart er tilbake på nivået fra 2009. Om dette også er konklusjonen i den offisielle evalueringen, vil lovens tilhengere sikkert bare kreve større politiinnsats.

Lovens effekt for politiets arbeid mot menneskehandel er - oppsiktsvekkende nok - ikke tema for evalueringen. I debatten vil politiet likevel sikkert si at loven har hjulpet, mens forsker Guri Tyldum hos Fafo - som altså ikke søkte om oppdraget - har sagt at loven fremmer menneskehandel ved å gjøre sexselgerne mer avhengige av halliker. Og sier evalueringen at sexselgernes situasjon er blitt verre, vil motstanderne av loven bruke det som argument mot den, mens tilhengerne i stedet vil kreve forsterket sosial innsats.

Det hele er en suppe, men den vil være rykende varm. Ingen bør forbauses hvis regjeringen viker unna i stedet for å ta striden på prinsipielt grunnlag.