Innvandrerbølgen

Høy yrkesdeltakelse blant innvandrerne er en betingelse for velferdsstaten.

FELLESSKAP: Snart er det 17. mai igjen. Her ser vi en innvandrer-gutt som feirer nasjonaldagen i Moss.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Norge er et av Europas mest tiltrekkende innvandringsland. Det skyldes ikke bare landet rikdom og gode tilgang til arbeidsplasser, generøse velferdsordninger er også forlokkende. Uten høyere yrkesdeltakelse blant innvandrerne er det fare for at velferdsstaten ikke lenger vil være bærekraftig. Det innebærer at velferdsordningene må legges om, som Velferds— og migrasjon anbefaler i sin ferske innstilling. Og det haster: De nærmeste tiårene er det ventet en dramatisk økning i folketallet her til lands, hovedsaklig på grunn av innvandring.

Den norske modellen er basert på at alle med lovlig opphold i landet har adgang til velferdsgodene, uten å være avhengig av opparbeidede rettigheter. Men modellen forutsetter også høy yrkesdeltakelse og relativt lik inntektsfordeling for å bistå dem som trenger det og for å opprettholde høy tilslutning i befolkningen. Hittil har dette fungert bemerkelsesverdig godt. Norge ligger i verdenstoppen for sysselsetting, også når det gjelder sysselsettingen blant innvandrere.

Det er ikke lenger nok å føre en restriktiv innvandringspolitikk

Belastningene som deler av innvandrerbefolkningen representerer er imidlertid blitt tydeligere det siste tiåret. Tidligere innvandrere fra 70-årene, de som tok jobbene nordmenn ikke ville ha, falt ut av arbeidslivet etter en periode på ti år, for deretter å gå over på varig uføretrygd, heter det i innstillingen fra det såkalte Brochmann-utvalget. Yrkesdeltakelsen er dessuten spesielt lav blant dem som er kommet hit til landet som følge av familiegjenforening. Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har dessuten avdekket og problematisert muligheten for å ta kontantstøtte, barnetrygd og andre trygder med seg tilbake til hjemlandet etter korte, kanskje lavt betalte arbeidsopphold i Norge. Det er en «eksportabilitet» som ikke kan vedvare.

— Innvandrere som ikke kommer i jobb er ikke god butikk for Norge, sier Svein Oppegaard, direktor for arbeidslivspolitikk i NHO, til Finansavisen. NHO advarte for flere år siden mot de økonomiske konsekvensene av innvandringspolitikken.

Innvandring vil det uansett bli, den verken kan eller bør forhindres, og skal heller ikke være ubetinget lønnsom. Norge har humanitære forpliktelser og internasjonale konvensjoner å leve opp til. Men velferdsgodene er så kostbare og så sårbare at de må begrenses. Det er ikke lenger nok å føre en restriktiv innvandringspolitikk, godene må fordeles på en slik måte at de bygger opp under høyest mulig arbeidsdeltakelse blant innvandrere. Eldrebølgen er stor nok økonomisk belastning på velferdsstaten, innvandrerbølgen kan ikke bli en tilleggsbelastning.

Diskuter lederen under:

Publisert