Norge i NATO-knipe

Selv om Norge skulle vinne kampen om de nøytrale formuleringene i Bucuresti, vil Norge høyst sannsynlig tape kampen mot å bli del av et rakettforsvar som regjeringen offisielt er mot.

Publisert Publisert

I DAG MØTES NATO-landene i Bucuresti, og agendaen er av den krevende sorten. Afghanistan-strategi, og oppfølging av den, diskusjon om ytterligere utvidelse mot øst, og videreutvikling av partnerskapene, står på programmet. For Norge er det Afghanistan og alliansens holdning til USAs rakettskjoldplaner som er de mest brennbare temaene. Norge er alene om å ha en regjering som har sagt at den er mot planer om rakettskjold. Eller er den det?

Det er ikke godt å vite, og første bud er å holde alle de ulike rakettforsvarene fra hverandre. NATO diskuterte i flere år et omfattende rakettforsvar. Uenighet og motstand i alliansen gjorde at det ble skrinlagt. Uavhengig av NATO har USA lansert egne planer for et rakettforsvar. Parallelt har NATO jobbet med et mindre, såkalt taktisk rakettforsvar. Det skulle i utgangspunktet bare forsvare styrker på bakken i konfliktområder. Det er ikke dimensjonert for å forsvare samtlige NATO-land mot angrep hjemme. Norge har luntet stille og rolig med mens disse siste planene har vokst frem i NATO. SV er en del av en regjering som støtter NATO-medlemskap, og har heller ikke problematisert det mindre prosjektet. Sammen med aksepten av NATO-medlemskapet, har dette vært en del av premisset for regjeringsdeltakelse, kan SV si.

DET KAN GODT HENDE det stemmer. Men mens SV har levd livet i regjering, har både den teknologiske, og den sikkerhetspolitiske utviklingen utenfor Norge gått sin gang.

NATOs miniversjon av et rakettforsvar synes mer omfattende nå. Både omfang og teknologi forteller om et system som passer fint sammen med et større prosjekt, USAs rakettskjoldplaner. Norge er mot både de amerikanske planene, og en kobling mellom NATOs og USAs systemer. Samtidig har Norge gjennom bidragene til NATO gitt sin skjerv til utvikling av et system som gjøres i stand til nettopp det siste.

Vi forstår skepsisen til rakettforsvaret USA legger opp til. Den sikkerheten som eventuelt måtte komme som følge av et slikt system, kan undergraves av opprustning som kommer som en reaksjon på det samme systemet. Spørsmålet er hva Norge vil, og kan, gjøre for å fremme sitt syn. Den første kampen vil stå om formuleringene når NATO skal si sin mening om de amerikanske planene. Der Tsjekkia ønsker en omfavnelse av planene, og gjerne et sterkt NATO-engasjement, vil Norge jobbe for en kjøligere, mer nøytral ordbruk.

EN LITE KONKRET formulering om rakettskjold i Soria Moria-erklæringen kan redde regjeringen ut av knipen i første runde. Men den svarer ikke på spørsmålet om hva regjeringen akter å gjøre med det faktum at NATOs rakettforsvar nå synes å utvikle seg nærmest helt av seg selv.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Godtek USAs rakettskjold

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».