Fred som en trussel

Syria og Israel har kontakt. Men det er fortsatt grunn til å spørre om de tåler en fredsavtale.

Publisert Publisert

Israelere, palestinere, syrere og andre trenger freden for økonomisk og sosial fremgang og et bedre liv. SYRIAS PRESIDENT , Bashar al-Assad, sier at han utveksler budskap med statsminister Ehud Olmert i Israel. Tidligere president Jimmy Carter er på reise i Midtøsten, og melder at den syriske presidenten ønsker USAs medvirkning i forhandlinger med israelerne. Til Aftenposten sier en «sentralt plassert analytiker» i Jerusalem at Syria er livredd for krig med Israel. Israelske generalmajor Giora Eiland slår fast at ingen av partene ønsker krig.

Da skulle vel alt være klart til forhandlinger, og sågar en løsning? Nei, innvendingene består, selv om partene i en tidligere runde oppnådde prinsipiell enighet om Golanhøydene. Syria vil ha dem tilbake, og Israel kom Syria i møte. Men djevelen befinner seg som kjent i detaljene, og der kjørte den prinsipielle enigheten seg fast.

STRIDEN OM Golanhøydene dreier seg om tillit, som er konfliktens kjernepunkt. Israel har ment at territorium gir sikkerhet. Fred skal erstatte det behovet, men vil Israel stole på Syria?

For det syriske regimet blir det store spranget å leve uten å ha Israel som fiende. Israel begrunner makten i Syria. President Assad har ikke forberedt syrerne eller sitt regime på følgene av en fredsavtale. Da er forhandlinger en lang prosess. Det er ikke bare Israel som må gi opp noe.

VI SER DET SAMME i konflikten mellom Israel og palestinerne. Yasser Arafat nølte i et avgjørende øyeblikk fordi han ikke hadde forberedt palestinerne på det siste kompromisset. Nå går statsminister Olmert og palestinernes president, Mahmoud Abbas, nye runder. På utsiden står Hamas. Hamas må inn, skal det bli fred. Men er Hamas klar til fred med Israel, staten som skulle vekk? Hamas godtar det som palestinerne godtar i en folkeavstemning, også et Israel med grensene fra før 1967, varsler Carter.

Hamas vet at Israel krever andre grenser. Bosettingspolitikken har fulgt som en motsigelse Oslo-avtalen og senere forsøk på å få i gang igjen forhandlingene. Den har stilt det grunnleggende spørsmålet om Israel i det hele tatt kan tenke seg en palestinsk stat. Det som fremstår er selvstyrte reservat.

Israelere, palestinere, syrere og andre trenger freden for økonomisk og sosial fremgang og et bedre liv. Men deres ledere er uforberedte.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

David (20) følte han skulle besvime når han måtte snakke foran folk. Så meldte han seg på et kurs.

Tre råd for å bli kvitt sceneskrekken.

Sakene flest leser nå

  1. Mann omkom i arbeids­ulykke. – Forferdelig. Det er et sjokk.

  2. Per var tilbake på jobb etter streiken. Det gikk ikke helt knirkefritt.

  3. Bilberging i Fløyfjellstunnelen: – Det går sakte

  4. Siktede har forklart seg om hva som skjedde i leiligheten

  5. Fem nye smittetilfelle i Hyllestad

  6. «Kva er det med mennene som berre går sin veg?»

iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.