Mørkeblå bølge

Fremskrittspartiet kan vinne valget så ettertrykkelig at det også blir landets største parti. Det kan ha med partiets politikere å gjøre.

GÅRSDAGENS MENINGSMÅLING fra Norstat indikerer at Frp får 25,5 prosent av stemmene ved kommune— og fylkestingsvalget 10. september, en håndfull flere enn Ap. Det vil i så fall ryste maktbalansen i norsk lokalpolitikk ettertrykkelig, og få betydelige nasjonale konsekvenser i tillegg.

Frp er alltid blitt sett på som mer av et riksparti – med større oppslutning ved stortingsvalg enn lokalvalg. Slik er det fortsatt. Norstat-målingen som i går ble offentliggjort av nyhetsbyrået ANB viser at 28,4 prosent av det samme velgerpanelet ville ha stemt Frp om det nå sto et stortingsvalg for døren.

Likevel skal vi ikke glemme at Frp fikk sitt gjennombrudd i norsk politikk ved kommune- og fylkestingsvalget i 1987, da partiet gikk over ti prosent for første gang. Når partiet i dag står så sterkt, skyldes det ikke minst at det har bygd seg opp systematisk over hele landet. Det er neppe noen overdrivelse å si at Frp de siste 20 årene har prioritert organisasjonsbygging mer enn andre partier.

SIV JENSEN har gjort det bra som ny formann etter Carl I. Hagen, men hun har ikke gjort mer enn en middels figur i denne valgkampen. Jensen sliter for eksempel tungt med å forklare Frps plan om å fjerne all statlig støtte til barnehagene. Som kjent vil partiet i stedet gi støtten til foreldrene i form av økt barnetrygd, slik at de kan betale barnehageplassen selv. Andre partier påpeker med rette at dette utgjør så store beløp at mange kvinner da vil velge å bli hjemme med barna, i stedet for å delta i arbeidslivet. I sin tur vil det ramme bemanningen i eldreomsorgen, Frps hellige gral.

Vi tror også mange Frp-velgere innser at dette ikke er noen god sak.

PÅ SAMME MÅTE er vi overbeviste om at mange Frp-sympatisører i Bergen ikke ønsker at Bybanen skal knuses til fordel for mer asfalt, eksos og biler i bykjernen. Men Frp makter åpenbart å utløse velgerstøtte med andre saker, som innvandringspolitikken, og selvsagt også med sympati for sin posisjon som andre partiers hakkekylling.

Men vi tror også at Frp vinner en del på at partiet har mange velskolerte, sympatiske og til dels unge enkeltpolitikere. Flere av dem viser igjen i kommunepolitikken. For eksempel er nestformann Per-Arne Olsen en populær ordfører i Tønsberg, og i Hordaland har ordførerne Terje Søviknes i Os og Helge André Njåstad i Austevoll hatt suksess. Også Bergen Frp har en solid kandidat i gruppeleder Liv Røssland.

Det er ingen hemmelighet at Bergens Tidende tar avstand fra mye av Frps politikk, og det er tross alt det viktigste med et parti. Men vi erkjenner at Frp ikke har fått sin sterke posisjon gratis.

Bergens Tidende

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».