Dette er en klassisk pisk- og gulrotpris

Fredsprisen til Abiy Ahmed er fortjent, men også forpliktende.

FRED MELLOM NABOER: Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki under seremonien for fred mellom de to tidligere fiendene i 2018. «Mest symbolsk viktig er nok fredsavtalen med Eritrea, som Ahmed fikk i stand etter få måneder som statsminister», mener BT. Tiksa Negeri / Scanpix

Å kjempe for demokrati er helt sentralt i Alfred Nobels intensjon med fredsprisen og i nobelkomiteens tidligere utdelinger. I så måte er Etiopias statsminister Abiy Ahmed en god kandidat.

I sine bare 18 måneder som statsminister har den karismatiske politikeren gjort seg bemerket som forkjemper for demokrati, åpenhet og menneskerettigheter på Afrikas horn. Ikke minst gjennom fredsavtalen med nabolandet Eritrea.

Men jobben hans er så vidt begynt.

Etiopia er et av verdens fattigste land, og har vært politisk ustabilt i flere tiår, preget av etnisk maktkamp og autoritære regimer.

Ahmeds eget parti, Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF), har regjert landet alene siden borgerkrigens slutt i 1991.

Les også

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får fredsprisen: – Har vist at fred er mulig

«Det har skjedd mye gildt i Etiopia», var NRKs Afrika-ekspert Tomm Kristiansens reaksjon da Nobelkomiteens valg ble offentliggjort.

Ahmed blir sett på som en samlende statsminister, og har på rekordtid satt i gang en omfattende reformprosess.

Han har sluppet fri politiske fanger, han har innført presse- og ytringsfrihet, og han har selv tatt et oppgjør med korrupsjon og maktmisbruk i eget parti.

Mest symbolsk viktig er nok fredsavtalen med Eritrea, som Ahmed fikk i stand etter få måneder som statsminister. Like politisk viktig er hans rolle som nettverksbygger for avspenning i hele regionen.

At han har lovet nyvalg fritt for manipulasjon og maktmisbruk neste år, er også et viktig signal om vilje til å etablere et reelt demokrati i Etiopia.

Å gi fredsprisen til en stigende stjerne er populært, men likevel risikabelt. Komiteleder Berit Reiss-Andersen understreker selv at Ahmeds demokratiprosjekt langt fra er fullført.

Det gjenstår betydelig arbeid før reformene i en Etiopia er i havn. Freden med Eritrea er skjør, og Ahmed er også blitt kritisert for ikke å hindre vold mellom etniske grupper i eget land.

Les også

Aung San Suu Kyi var ikke den vi trodde

Dessuten er det slett ikke sikkert Ahmed blir gjenvalgt neste år. Han er riktignok en populær partileder, men han leder et upopulært parti.

I verste fall kan nyvalget føre til at Ahmeds reformer blir bremset eller satt i revers.

Slik sett er årets fredspris også politisk motivert. Som mange ganger før, håper Nobelkomiteen at fredsprisen kan brukes aktivt som insentiv til å holde fredsprosesser og ambisjoner om demokrati i live.

Det er bare å krysse fingre for Abiy Ahmed og Etiopia.