Slå ring rundt de overlevende

Angrepet mot Utøya-ungdommen har vart i syv år, og må stoppes.

Publisert: Publisert:

OFRENE HETSES: Hvis det oppleves som fritt for konsekvenser å trakassere, hetse og true andre mennesker, har samfunnet et stort problem. Når Norge minnes de døde, bør en samtidig slå ring om de overlevende. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix (Arkiv)

Syv år etter terrorangrepet fortsetter angrepet mot Utøya-ungdommen. «Synd Breivik ikke traff bedre». Det er én av mange meldinger som ett av terrorofrene på Utøya har mottatt.

I en lengre artikkel viser Aftenposten hvor omfattende hetsen av de overlevende har vært. Det er vanskelig å forstå hvordan mennesker kan ønske så vondt om andre mennesker, og det er skremmende hvor levende terroristens ideologi fortsatt er.

Les også

De overlevde Utøya. Nå lever de med drapstrusler.

22. juli er etterkrigstidens største nasjonale tragedie. Som nasjon, burde vi klare å håndtere den bedre enn vi har gjort. Rosetogene viste samhold, og rettssaken viste demokratiets og rettsstatens styrke.

Debatten om et nasjonalt minnesmerke har vært et trist skue. Kranglingen rundt minnesmerket i Oslo og på Utøykaia har vært uverdig. Syv år etter et terrorangrep, burde et permanent minnesmerke være på plass.

Men verst av alt er det pågående angrepet mot dem som overlevde. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), sa at «vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» Som nasjon må vi stille oss spørsmålet om vi har oppfylt det ønsket.

Les også

Eirin Eikefjord: 22. juli-kortet

Les også

Anne Rokkan: Rosetoget som sporet av

De hatefulle ytringene er grufulle, og må tas på alvor. Å avfeie dem er både naivt og farlig.

Hvis en sender en melding om at en ønsker en annen person død, er det noe alvorlig galt. Det er dessuten en trussel, og dermed et potensielt straffbart forhold. Spesielt når det begrunnes med politisk uenighet.

Hatefulle ytringer skal ikke avskrives med spekulasjon om psykiatriske lidelser eller annen fjerndiagnostikk. All trakassering og bruk av trusler må tas på alvor.

Disse meldingene representerer et høyreekstremt tankegods, og er en eksistensiell trussel. Mot mennesker, mot staten og mot nasjonen. Det var høyreekstrem terror som drepte 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet, og det var høyreekstrem terror som angrep landet vårt den julidagen.

Les også

Listhaug ber folk ta avstand fra rasistiske grupper

Politiet har et tillitsproblem når flere av de overlevende sier at de ikke anmelder truslene. – Det er ingen som tror at noe blir gjort, sier Tonje Brenna til Aftenposten. Av de få sakene som er anmeldt, er de fleste henlagt. Mye tyder på at dette ikke blir prioritert av politiet og rettsapparatet.

Hvis det oppleves som fritt for konsekvenser å trakassere, hetse og true andre mennesker, har samfunnet et stort problem. Når Norge minnes de døde, bør man samtidig slå ring om de overlevende.

Det er dessverre tvingende nødvendig.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».