Norske fødselsvansker

Politikerne kan gjøre mer for å støtte familier som ønsker flere barn. Men familiene selv må stå for familieplanleggingen.

FOR FÅ FØDSLER: Familiepolitikken har flere mål enn å motivere befolkningen til å produsere fremtidige skattebetalere. Foto: Frank May / picture alliance

Publisert:

Mens Norge for få år siden ble sett på som et foregangsland, ble det i 2017 kun født 1,6 barn per kvinne. Ifølge NRK har dette sunket ytterligere i 2018. Det gir grunn til bekymring. Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har gjort rett i å sette i gang en ekstern utredning til å finne ut hvorfor nordmenn føder færre barn.

Ny kunnskap bør være utgangspunktet for en grundig og åpen debatt om familiepolitikken.

Norge har i dag en omfattende familiepolitikk. Rimelig barnehage, med garantert plass. Kontantstøtte på 7500 kroner fra barnet er ett til to år. Foreldrepenger i 49 uker. Og barnetrygd, for å nevne noe.

Les også

På tide med en bedre ordning

Det finnes gode argumenter for å opprettholde alt dette, uavhengig av hvordan tiltakene påvirker antall barnefødsler. Familiepolitikken har flere mål enn å motivere befolkningen til å produsere fremtidige skattebetalere.

Ordningen med foreldrepermisjon, for eksempel, er viktig for at alle barn som blir født skal få rikelig med tid med foreldrene i starten av livet.

Men det bør være en vekker at fødselsraten i Norge har falt så kraftig at den nå nærmer seg nivået til land med langt svakere familiepolitikk. Da må norske politikere være villige til å revurdere dagens politikk, med det mål å finne løsningene som treffer best.

Man kan trygt slå fast at antall barnefødsler påvirkes av langt mer enn politikk. Fødselsraten faller uten at familiepolitikken er blitt svekket.

En utredning som skal gi politikerne svar på hva som skjer, må derfor ha et bredere perspektiv enn kun å se på politiske virkemidler.

Les også

Laks, pop og likestilling

Journalist Simen Tveitereid i Harvest mener arbeidslivet har vunnet kampen om familienes tid, og at en forklaring på færre fødsler er nettopp at foreldre har gjort som politikerne har bedt dem om: De jobber mer.

Slike hypoteser er det viktig å få klarhet i. I tillegg til arbeidslivet, krever også mer selvpålagte forpliktelser mye av foreldre, som fritidsaktiviteter og andre uformelle krav utenom arbeidstid.

Selv om dette er utenfor politikkens domene, er det nødvendig å avklare hele bildet rundt det å være forelder i 2019 før man hopper til de politiske løsningene.

Bekymringen for færre barnefødsler må ikke føre til et økt press på kvinner til å få flere barn enn de egentlig ønsker seg.

Det florerer nå med forslag til hvordan fødselstallene kan økes: gratis barnehage, høyere kontantstøtte, økt barnetrygd. Men tilnærmingen til dette må være kunnskapsbasert og ha som utgangspunkt at familiene selv alltid må stå for familieplanleggingen.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».