Krigen mot IS

Relativt gode krefter er i fremgang, men det er langt frem for Irak.

Publisert Publisert

PÅ FLUKT: Om lag to millioner irakere er fordrevne fra sine hjem. Her er en gruppe fra jesidi-minoriteten på grensen mellom Irak og Syria. FOTO: REUTERS

I april eller mai er det ventet at irakiske og kurdiske styrker prøver å gjenerobre Mosul, Iraks nest største by, som ligger nær de kurdiske områdene i nord. Selv om «Den islamske staten» (IS) kontrollerer et stort område, vil det å tape millionbyen svi. Mosul betyr mye strategisk, symbolsk og økonomisk. Ikke minst er inntektene fra skattlegging og handel viktige for IS.

Det er ventet at en hær på om lag 25.000 soldater vil gå til angrep. IS holder i dag Mosul med så få som 2000. Styrkeforholdet er om lag det samme som da IS erobret Mosul i juni i fjor. De tallmessig langt overlegne irakiske forsvarsstyrkene brøt helt sammen da brutale IS-krigere marsjerte inn.

Derfor er det grunn til nøkternhet foran det kommende slaget. Å forsvare en by er i prinsippet også mindre ressurskrevende enn å angripe den. Sunnimuslimske IS har dessuten fordelen ved at mesteparten av Mosuls befolkning tilhører samme hovedretning innen islam. Den irakiske staten domineres av sjiamuslimer.

Skal angrepet på Mosul lykkes, og en meningsfylt fred opprettes etterpå, er det ikke nok med våpen. En stor del av den sunnimuslimske befolkningen i og rundt Mosul må også vinnes for kampen mot IS, påpeker blant andre Henrik Thune, leder av midtøstenprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), i et intervju med Aftenposten.

Forbeholdene til tross, det er grunn til en viss optimisme. Krigen mot IS, en av de mest brutale gruppene verden har sett, kan vinnes. IS ble påført et stort nederlag da kurdiske styrker, støttet av luftangrep fra en USA-ledet koalisjon, nylig vant tilbake byen Kobane på grensen til Tyrkia.

IS står også generelt vanskelig til. Som sjefforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker i et intervju med journalisten.no, mangler IS allierte, men får stadig flere fiender. I en slik situasjon blir det ekstra alvorlig at IS heller ikke har «strategisk dybde i form av territorium der de kan trekke seg tilbake og omgruppere.»

Det forholdsvis liberale kongedømmet Jordan har i det siste trappet opp sin deltakelse i luftkrigen mot IS. At IS brant en jordansk jagerflypilot levende i en av sine propagandavideoer, ble utslagsgivende.

Hegghammer poengterer at så brutale grupper som IS, erfaringsvis har problemer med å beholde tilstrekkelig støtte over tid.

At de aller verste kreftene har det med å tape til slutt, er på den annen side ingen garanti for en god utvikling. Den tunge jobben i Irak, blir å få staten til å fungere på en måte som både sunnimuslimer, sjiamuslimer, kurdere og andre grupper kan leve med.

Norge skal bidra med opplæring av den i dag dysfunksjonelle irakiske hæren, noe som er et viktig delmål. Norge bidrar også med betydelige beløp i humanitær innsats, ikke minst for å hjelpe om lag to millioner internt fordrevne. Det siste er viktigst. Først når innbyggerne ser et håp, er det håp for Irak som stat.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».