Stortingets ulvejakt

Stortingsflertallet utfordrer jussen og maktfordelingsprinsippet for å kunne skyte flere ulver.

ULVEN: Nå ser landets fire største partier etter omveier for å redusere ulvebestanden til det absolutte minimum. Det er naturfiendtlig politikk og tvilsom juss. Løchen, Per

Ulven i Norge er kritisk truet. Nå ser landets fire største partier etter omveier for å redusere ulvebestanden til det absolutte minimum. Det er naturfiendtlig politikk og tvilsom juss.

Stortinget må bevare både ulven og grunnleggende forvaltningsprinsipper.

I fjor ble Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF enige om et ulveforlik, som oppfølging av klima- og miljøminister Vidar Helgesens (H) stortingsmelding. Forlikspartnerne gikk mye lengre enn Høyre- og Frp-regjeringens forslag. De ble enige om en dramatisk reduksjon av den norske ulvebestanden.

Mens rovviltnemnden gjorde klar skytevåpnene, behandlet regjeringen en klage på vedtaket, og klagen ble tatt til følge.

Regjeringens jurister konkluderte tydelig: Å skyte så mange ulv ville være i strid med naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen, en internasjonal avtale om vern av dyr og planter.

Dette fikk forlikspartene, også Helgesens eget parti, til å rykke ut på plenen foran Stortinget. Helgesen ble anklaget for å sabotere og bevisst motarbeide et stortingsvedtak. Virkeligheten var langt enklere: Et stortingsvedtak om bestandsmål står ikke over loven eller internasjonale konvensjoner. Dersom de er motstridende, må loven gå foran.

Helgesen hadde også advart Stortinget om at det var «tvilsomt» at forliket kunne stå seg i møte med loven og konvensjonen.

Les også

BT-leiar om vedtaket til Helgesen: Lova reddar ulven

Les også

Ny enighet på Stortinget om ulveforvaltningen

I går, tirsdag, fattet de samme partiene et nytt vedtak. De ba regjeringen se på hvordan naturmangfoldslovens paragraf om skadepotensial «kan tillegges vesentlig mer vekt». Juridisk er dette ikke en instruks som tvinger Helgesen til å omgjøre hans opprinnelige vedtak.

Akkurat som ulveforliket ikke kan overprøve naturmangfoldsloven, kan heller ikke denne bønnen om å tillegge mer vekt på én paragraf tillegges særlig verdi.

Er man uenig med regjeringens lovanvendelse, kan man ta saken til retten. Det er domstolene som skal tolke lovene, ikke Stortinget. Dersom stortingsrepresentantene mener loven er feil, står de fritt til å endre den.

Hvis stortingsflertallet virkelig mente alvor, kunne det fattet et langt ærligere valg: å endre naturmangfoldsloven og melde Norge ut av Bern-konvensjonen.

Rent juridisk står Helgesen egentlig fritt til å ignorere Stortingets slag i luften, men ikke politisk. Presset fra Stortinget, og særlig fra eget parti, kan han ikke slippe unna. Det er synd for alle som ønsker en bærekraftig ulvepolitikk.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».