På tide at juryen takker av

En meddomsrett med klar overvekt av lekdommere, er en god arvtaker for juryordningen.

BEGRAVER JURYEORDNINGEN: Stortingsrepresentantene Peter Christian Frølich (H), Ulf Leirstein (Frp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skrev forrige uke under en avtale mellom de tre partiene, som sikrer flertall for å avvikle dagens juryordning. Espedal, Jan Tomas

Juryordningen har i 130 år vært med å ivareta rettssikkerheten i Norge. Når den nå blir borte, vil også det styrke rettssikkerheten.

Den overordnede motivasjonen for å erstatte juryen med en meddomsrett, er at den som blir funnet skyldig bør få en begrunnelse. I dag svarer juryen bare på hvorvidt den tiltalte er skyldig eller uskyldig.

Dagens ordning er dermed langt fra gjennomsiktig nok. Det nye systemet, med to fagdommere og fem lekdommere, vil videreføre det beste fra den gamle ordningen, samtidig som den sørger for den nødvendige åpenheten.

En meddomsrett er også en bedre garanti for at lekdommerne har forstått de juridiske vurderingene.

Juryordningen er en så vesentlig del av det norske rettssystemet at den ikke fjernes uten motstand. Advokatforeningens Forsvarergruppe har vært særlig kritiske, fordi erfaringen viser at en jury har lettere for å frifinne enn en meddomsrett der også fagdommere er med.

Les også

Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles

Et annet argument mot en meddomsrett, er at fagdommere kan få for stor innflytelse over beslutningen som tas. Fagdommerne kjenner den juridiske sjargongen, har mer kunnskap om lovverk og praksis og har lengre erfaring med å vurdere skyldspørsmål. Derfor er det grunn til å tro at fagdommernes vurderinger vil bli lyttet til av de øvrige medlemmene av meddomsretten.

Fra motsatt side har det kommet bekymringer om at den juridiske kompetansen og tyngden svekkes ved at det bare skal være to fagdommere i den nye meddomsretten.

Fordi avgåtte justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsket å beholde dagens juryordning, er det et samarbeid mellom stortingsrepresentanter fra Frp, Høyre og KrF i Stortinget som nå sørger for at den nye meddomsretten endelig kommer på plass.

Les også

BT mente i 2014: Dommen over juryen

De to fagdommerne vil kunne gi nødvendig veiledning og sikre en juridisk holdbar begrunnelse. Lekdommerne vil være i klar overvekt. Det er en grov undervurdering av vanlige folks evne til å tenke selvstendig å tro at de to fagdommerne vil få urimelig stor innflytelse over skyldspørsmålet.

Misnøyen hos deler av dommerstanden er i så måte et godt tegn: Fagdommerne skal ikke ha for stor innflytelse i meddomsretten.

Prinsippet om at alle som dømmes i alvorlige forbrytelser skal dømmes av sine likemenn, bør fortsatt være gjeldende. Men om målet er et demokratisk, åpent rettssystem, bør også den som dømmes få vite hvorfor.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».