Opp med kunnskapen

Regjeringen må prioritere forskning som bidrar til verdiskapning.

SAMARBEID: På Høyteknologisenteret på Marineholmen samarbeider næringslivet og forskningsinstitusjoner. Generelt preges norske universiteter av at forskning og næringsvirksomhet er to forskjellige verdener. Ørjan Deisz

Norsk forskning må bli bedre og mer innovativ. Løsningen er mer internasjonal konkurranse, bedre samarbeid mellom universiteter og næringsliv, og mer ressurser til den forskningen som holder internasjonal toppkvalitet, ifølge en ny rapport.

I går la produktivitetskommisjonen frem utredningen «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». Til tross for den lite innovative tittelen, er innovasjon og forskning et sentralt tema.

Rapporten tar for seg mange viktige problemstillinger, men kapittelet om forskning og innovasjon er særlig verdt å merke seg. Norsk forskning er generelt middelmådig sammenlignet med forskningen i andre vestlige land. Ingen norske universiteter ligger i det internasjonale toppsjiktet, påpeker kommisjonen.

Det er riktig , men Norge kan ikke drive forskning i toppsjiktet på alle områder. Forskningsmidlene bør derfor brukes på å holde den brede grunnforskningen på et jevnt godt nivå, og satse mer på områdene der norske forskere kan konkurrere internasjonalt. For eksempel er Norge ledende innen offshoreteknologi, marine ressurser og enkelte medisinske felt som kreftforskning.

Disse og andre områder der norsk forskning er i toppklasse må tilføres flere ressurser, selv om det vil gå på bekostning av andre fag. Spesielt må naturvitenskapelige fag prioriteres. Satsing på naturvitenskap har størst effekt på den fremtidige produktiviteten i norsk næringsliv.

Kommisjonen understreker også at det er nødvendig med mer konkurranse i forskningen. Her er det stor variasjon mellom fagmiljøene, men generelt må norske forskningsinstitusjoner orientere seg mot utlandet i større grad enn i dag.

Dette kan gjøres gjennom tettere samarbeid med utenlandske toppuniversiteter og mer utveksling av forskere med disse institusjonene.

Norske forskningsinstitusjoner må arbeide tettere med næringslivet, mener kommisjonen. På dette området må en større kulturendring til. Det finnes flere eksempler på vellykkede samarbeid mellom forskning og næringsliv, som Sintef og Universitetet i Bergens samarbeid med den maritime næringen. Men generelt preges norske universiteter av at forskning og næringsvirksomhet er to forskjellige verdener.

Et virkemiddel er fysisk samlokalisering av forskningsinstitusjoner og næringsliv. Universitetene kan opprette forskningsmiljøer i næringslivsklynger, og invitere bedrifter inn på campus. Her har Universitetet i Bergen allerede gjort mye bra.

I dag er Forskningsrådet både rådgiver for regjeringen og instansen som bevilger penger til forskning. Denne dobbeltrollen er uheldig. Kommisjonen anbefaler å dele opp forskningsrådet, og opprette et uavhengig rådgivningsorgan. Det bør regjeringen følge opp.

Mange forskningsinstitusjoner har tatt skritt i riktig retning, og Norge har heldigvis gode forutsetninger for å legge til rette for en mer næringslivsrettet forskning. Kompetansen er høy på mange fagområder.

Regjeringen må gjøre nødvendige endringer for å utnytte denne kompetansen bedre.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».