Milliardavtalen med staten er bra for bergensområdet

Byvekstavtalen vil redusere biltrafikken og føre til renere luft.

Publisert Publisert

Utkastet til byvekstavtalen ble signert i desember. F.v. Siv Høgtun (H), Tom Georg Indrevik (H), Sara Hamre Sekkingstad (Sp), Trine Lindborg (Ap), Thor Haakon Bakke (MDG) og Jon Askeland (Sp). Foto: Paul S. Amundsen (Arkiv)

  1. Leserne mener

I forrige uke ble det klart at byvekstavtalen blir gjennomført, etter at Alver og Øygarden sa ja til avtalen på torsdag. Avtalen bidrar med 13 milliarder statlige kroner, fordelt til både fylkeskommunen og kommunene.

Byvekstavtalen er et viktig bidrag for å redusere klimautslippene fra biltrafikken, men den vil også gjøre det bedre å bo i regionen.

Nullvekstmålet er det bærende elementet i byvekstavtalen. Det sier at personbiltrafikken ikke skal stige i avtaleperioden. Det målet gjelder Bergen, Askøy og de tidligere kommunene Fjell, Lindås og Os.

Regjeringen har sagt at de vil «videreutvikle» nullvekstmålet. Ifølge Granavollplattformen skal målet være å redusere utslippene. Med stadig flere elektriske biler, går utslippene ned.

Men regjeringen må ikke bare se på utslippene. For personbiltrafikken i regionen bør ikke øke, selv om bilene blir mer miljøvennlige. Og i Bergen bør biltrafikken fortsette å gå ned. Da er det viktig at folk har gode alternativer når hverdagen skal gå opp.

Mindre biltrafikk fører til mer plass på veiene. Det gjør kollektivløsningene bedre og reduserer lokal luftforurensing.

I avtalen forplikter staten seg til å øke sin andel av Bybanen til Fyllingsdalen. Hadde dette blitt gjort tidligere, måtte ikke bompengene vært så høye som nå. Men når staten bruker mer penger på banen til Fyllingsdalen, reduserer det presset på bilistene.

Halvparten av økningen i statlig andel skal nemlig brukes til å redusere bompengene.

Bompengeringen er en fornuftig måte å finansiere mer miljøvennlig transport, siden den både bidrar med penger og gjør det dyrere å bruke bil.

Men fjorårets store protester viste grensene for hvor stor belastningen kan bli. Og når trafikken i Bergen går ned, er det naturlig at den statlige andelen går opp. Ellers ville stadig færre bilister betale stadig mer.

Da risikerer en at bompengesystemet kollapser.

Nå er det viktig at kostnadene holdes nede på de ulike prosjektene, slik at at regionen får mest mulig ut av pengene.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».